Siste rapport fra Coulant var fra St.Martin. Fra den nederlandske delen av øya.
Umiddelbart etter forrige rapport forhalte Coulant til den franske delen for å gjøre klar til overfarten til de britiske jomfruøyer. Det var en overfart på 84 n.mil så vi ville trenge en full dag med tidlig start - igjen for å komme inn på dagslyset. Så avseiling ble satt til kl 04:00 den 6. februar. Det ble følgelig en meget beskjeden feiring av skipperens bursdag den 5. februar.
Etter dette har vi besøkt følgende steder på de britiske (BVI) og amerikanske Jomfruøyer (USVI):
Spanish Town, Virgin Gorda (BVI)
Bitter End, Virgin Gorda (BVI)
Road Town, Tortola (BVI)
The Bight, Norman Island (BVI)
Cane Garden Bay, Tortola (BVI)
Great Harbour, Jost van Dyke (BVI)
Cruz Bay, St. John (USVI)
Francis Bay, St. John (USVI)
Christiansted, St.Croix (USVI)
Charlotte Amalie, St. Thomas (USVI)
Det har med andre ord vært en rimelig hektisk seilaktivitet siden sist. Men så har vi da også de mest fantastiske seilforhold skipperen noen gang har opplevd. Alltid gunstige vinder (70 til 180 grader på kursen). Friske, men aldri slitsomme. Og perfekt temperaturer så det er alltid badebukse som er “dress code”.
Vi fortsetter med å treffe kjentfolk i omtrent alle havner og stadig dukker det nye norske båter opp i havnene også. Her i Charlotte Amalie ligger vi til ankers ute på reden og har 4 andre norske båter rundt oss - to vi kjente fra før og to nye.
Vi prøver dessuten å veksle godt mellom naturhavner og “byhavner” (byene er sjelden over 10-15.000 innbyggere) slik at vi får den nødvendige variasjonen.
Særlig de britsiske Jomfruøyene ser ut til å prise seg selv ut av markedet. Der hvor alle bøyene var tatt i en havn var tatt allerede ved 12.00 tiden for et par år siden, er det nå fortsatt ledige plasser over natten. Men så er også prisen gått opp fra 10 USD natten til 30 USD natten. (I US Virgin Island: 15 USD). Og da svir det for mange og de finner andre steder hvor de kan ligge gratis for anker. De lokale restaurantene klager også på dårlig besøk, men har vanskeligheter med å forstå at det KAN ha noe å gjøre at prisene deres har gått opp med 30-40 % på to-tre år. Og myndighetene er ikke noe bedre: Er det noe de klarer å legge avgifter på (innklarering, utklarering, immigrasjon, toll, seilingstillatelser osv osv) så følger også de opp med sine avgifter.
De amerikanske Jomfruøyene er noe bedre, men det koster også her! Greit nok for oss som gjør dette som en “one off deal”, men for de mange som har satset på dette som et pensjonistliv, har dette blitt tøfft.
Den eneste trøsten får være at det tross alt er mye bedre her enn i Middelhavet. Der har det jo gått helt av skaftet. Og seilforholdene er ikke på langt nær så gode der som de er her!
Observasjoner/episoder siden sist:
- Ankerseilet som Coulant fikk av “Færdergjengen” etter seilingen i Grenadinene, fungerer bra. Co-skipper Tor og skipperen har beregnet at det begrenser “jagingen”/svingingen i vinden når vi ligger til ankers med 40-50 %. Og det er meget bra og gjør livet både enklere og behageligere.
- Vi har tidligere kommentert mangelen på sjøfugl her i Karibien. Men nå ser vi mye Pelikaner!. De opptrer gjerne i flokker (men også enkeltvis) og stuper ned i havet og henter fisk med imponerende hastighet. Det er særlig interessant å se de ved strendene. De stuper gjerne fra 10-20 meter etter en fisk 1-2 meter fra en intetanende turist og skremmer selvfølgelig vettet av vedkommende. Til stor underholdning for alle andre.
- Flere steder hvor skipperen ved tidligere besøk har ligget til ankers i fine bukter, er det nå kun tillatt med fortøyning på bøyer lagt ut av myndighetene. Prinsippet er greit nok og fullt ut forsvarlig: bøyene ligger som regel i naturparker og myndighetene trenger penger til vedlikehold av parkene. Ennå viktigere imidlertid er det at ankere - og ikke minst den lange kjettingen mellom ankeret og båten - har en tendens til å rive løs/ødelegge det marine livet på bunnen. Liv som jo er det fundamentale i naturparken. At de derfor tar betalt for at vi ligger i de bøyene de legger ut er fullt ut forståelig. Men så var det prisen da. Problemet deres er jo at den største inntekten på alle disse øyene er turisme, men da må de også være forsiktige med at de ikke sender båtene avgårde også.
- Da vi kom til havn etter ARC’en (Atlanterhavsseilingen) kom vi inn til Rodney Bay Marina på St.Lucia. Dette er en havn i IGY kjeden. En kjede som er under oppbygging og forløpig er utbygget i Karibien og USA. Vi som hadde seilt ARC’en fikk et “Pass” som gjør det mulig for oss å ligge i andre IGY mariaer hvor den første natten er gratis og de påfølgende nettene prises med 15 % rabatt. Da Coulant kom hit til Charlotte Amalie (”hovedstaden” på St.Thomas), tok skipperen kontakt med IGY marinaen her og fikk forhandlet seg til en plass i en ellers full marina. Med vår 42 fot var vi den desidert minste båten i marinaen: Det var en annen “liten” seilbåt (på 72 fot!) i havnen. Ellers var alle de andre båtene - nesten bare “gin-palasser” - på mellom 130 til 250 fot. (Marinaen er egentlig bare bygget for disse megayachts) Med godt humør kom vi usedvanlig godt overens med marinaledelsen og vi fortalte da at vi også bare skulle ligge “gratisnatten”. (neste natt ville kostet USD 2,60 per foot). Og da vi spurte etter en “complimentary drink” som vi i følge vårt pass skulle ha, ble de stumme. De visste ikke om IGY passet i det hele tatt og var over hodet ikke forberedt. Men da vi skulle gå neste dag, dukket det opp en representant fra marinaledelsen med en flaske Veuve Clicquot og en lunch voucher på 50 USD som kompensasjon for manglende “complimentary drink” ved ankomst. Det er den første gang vi har gått vesentlig rikere ut av en marina enn da vi gikk inn!!
- På Coulant har vi funnet ut at vi er egentlig ikke skapt for “latmannsseiling” med lange og avslappende opphold i hyggelige havner. Vi må hele tiden videre for å møte nye opplevelser. Så når skipperen (til stadighet) får spørsmålet om han ikke kan tenke seg å bli værende her og fortsette med seilingen i det uendelige er han klar: han vil at dette skal være en opplevelse - ikke bli en livsstil.
Og med dette som utgangspunkt seiler vi videre til de spanske jomfruøyer i dag. Når vi har fått hentet tøyet på vaskeriet kl 12:00.
Charlotte Amalie, St. Thomas, US Virgin Island 15. februar 2011.