…… så var EVENTYRET ute.
Sjarmøretappen fra Bergen, rundt Sørlandskysten og til Moss tok en uke og var en hyggelig påminnelse om at vår egen kyst er et av de vakreste seilområdene i verden. Og variert. Også med været: Vi hadde nærmest en “oppsummering” av alt været vi har hatt på hele turen fra øsende regn til sol, fra vindstille til 18-20 m/sek og fra knallklar (høst)sikt til tjukk tåke! Dog så vi ingen isfjell på turen fra Bergen til Moss!
Men vi besøkte flere gode venner på veien som heldigvis var interessert i å høre fra turen.
Men fredag 2. september 2011 kl 16:43 var det definitivt slutt. Da gled Coulant inn på sin plass i Moss Seilforenings havn Søly og ringen var sluttet. 451 dager og 16.461 nautiske mil etter starten fra samme havn 9. juni i fjor var turen slutt. Prosjektet var gjennomført i stor grad som planlagt 1,5 år før avreise. Turens lengde ble den gang anslått til 16.500 nautiske mil med en varighet på ca 15 måneder. Og selv om det selvfølgelig har vært endringer i planene under veis, ble faciten forbløffende nær planen. Det skyldes nok en god kombinasjon av systematisk gjennomføring, flaks og hyggelige tilfeldigheter.
Grovt sett kan turen inndeles i 5 hovedetapper:
1. Europa frem til Kanariøyene (4.314 n.m. og 165 dager)
2. ARC’en og Atlanterhavskryssingen fra Kanariøyene og til St.Lucia. (3,241 n.m og 25 dager)
3. Karibien frem til Miami (2.348 n.m og 119 dager)
4. USA’s østkyst fra Miami og frem til Boston (1.721 n.m og 49 dager)
5. Nordområdene fra Boston via Canada (Nova Scotia, Newfoundland og Labrador) til Grønland, Island, Færøyene, Shetland, Bergen og hjem (4.837 n.m og 93 dager)
Alle etappene hadde sine gleder og utfordringer å by på og alle har de gitt uforglemmelige minner. De fleste norske seilbåter som tar turen over Atlanteren, seiler fra Karibien - evt fra USA - via Azorene og hjem. De finner den nordlige turen (hos oss definert som etappe 5) for lang og utfordrende. Og lang og utfordrende var den. Men også en helt unik opplevelse så skipperen våger påstanden at de som kutter “den nordlige sløyfen”, går også glipp av de største naturopplevelsene.
Av de 451 dagene som har vært brukt på turen, har 257 dager vært seilingsdager og 194 vært stilleliggedager hvor vi har kost oss og tatt det med ro. Den totale seilingsdistansen på 16.461 n.mil og total seilingstid på 451 dager, gir et gjennomsnitt 37 n.mil pr dag som var helt i følge planen. Fordeler vi imidlertid de 16.461 n.m kun på seilingsdagene - de dager vi var “underveis” - blir det imdlertid 64 n.mil pr dag - noe som må kunne sies å være meget akseptabelt.
På turen har skipperen hatt glede av å ha med seg 33 forskjellige mannskaper fra familie, venner og arbeidskolleger. Med god spredning over hele perioden. Co-skipper Tor Torma med 210 dager og Anne Grethe med 159 dager topper listen med flest dager om bord. Skipperen vil benytte anledning til å takke alle de 33 mannskapene for at de ville dele eventyret med ham og for godt sjømannskap og mye moro under veis. Tusen takk!
Egentlig burde BÅTEN/Coulant også takkes. Den har i høyeste grad gjort jobben sin selv om den til tider har fått mye juling og har måttet tilpasse seg meget varierende forhold. Det viste seg at størrelsen på båten har vært helt optimal: 42 fot har vært romslig nok til at vi alltid har hatt god plass til mannskap og utstyr, men ikke større enn at vi alltid har fått plass selv i havner med begrenset plass. At den ikke krever mer enn 19 meter (62 fot) fri seilingshøyde var perfekt når vi gikk lengre strekninger på ICW (IntraCoastal Waterways) i USA der de faste broene hadde et høydespenn på 65 fot! At vi har en dypgang på ca 2 meter kunne imidlertid være en ufordring både i Europa og i USA hvor forholdene ofte var lagt til rette for båter med en dypgang på 1,8 meter.
Noen større skader på mennesker og materiell har vi vært forskånet fra. En ankerlanterne, en trikolor pluss et par antenner blåste av mastetoppen under en storm mellom Labrador og Grønland, en vinsj fikk problemer med geonaskjøte i 19 m/sek mellom Skudesneshavn og Farsund og må skiftes, noen beslag her og der har røket og begge seilene har vært reparert under veis, men ellers har alt fungert utmerket. At elektronikken og motoren har fungert prikkfritt hele veien, gjorde livet om bord vesentlig enklere og at begge dassene har fungert som de skulle, gjorde livet triveligere.
De menneskelige “skadene” har begrenset seg til de av mannskapene som følte at turen hadde “gjort noe med dem” og at livet ikke vil helt bli det samme lenger. Turen hadde gitt god grobunn for refleksjoner og ønsker om endringer i livet - noe som vel ikke kan karakteriseres som “skadelig”.
Til dere som har fulgt oss på bloggen vil skipperen få takke for følget. Han vil også få takke for alle positive tilbakemeldinger og konstruktive forslag som har vært sendt ham enten direkte på bloggen eller på mail. Det har vært meget inspirerende å vite at så pass mange har fulgt med og delt eventyret med oss om bord.
I tiden fremover vil skipperen forsøke etter beste evne å tilpasse seg landlivet igjen. Denne gang som en aktiv pensjonist. Med en rekke spennende oppgaver og ideer som skal følges opp og forsøkes. Under en litt mere normalisert livsform enn de siste 15 månedene. Men hvor lenge varer det?
Og i bakhodet begynner noen nye, spennende prosjekter å ta form………………..
Moss, 4. september 2011.