S/Y Hilde

Hei igjen, I dag fikk vi av uante aarsaker for lite tid foer bloggen skulle paa lufta til dere. Vi skylder paa at dagene paa grunn av tidssonen er blitt noe endret i forhold til klokka vaar som vi fremdeles har paa UTC, en time etter dere hjemme i Norge. Det blir sent lyst, frokosten blir lunch og da er det rapporteringstid paa SSB’en. Maa vaare det som gjoer det….og saa naar den endelig var ferdig. Ja, da svikta satelitten oss for foerste gang paa lenge.
Naaja, her gaar det unna saa det foeyker om baugen. Bak oss reiser boelgene seg ganske saa hoeye i dag og noen ser ut som de kommer fra “loftet”, men HILDE loefter opp baken og svinger seg fjaerende lett over dem og skummet fra toppene bryter et annet sted enn inn paa akterdekket. Men, det er litt av et syn kan dere tro og boelgene er ikke paa sitt stoerste mer enn 4m tror skipperen. Kokken tror noe annet…. Vinden ligger rundt frisk bris til liten kuling og vi gjoer mellom 7 og 9kn. Vi renner litt da sjoen kommer nesrten rett bakfra. Seilene staar igjen i spri med genoaen ut til styrbord pa spribommen, fokka til babord og holdes bare av vinden mens storseilet staar nesten midtskips og hjelper til at det ikke vugger mer enn det maa.
Vi har naa vaert ute i 17 doegn, ferskmaten, frukten, groensakene unntatt kaalhodene er fortaert eller har maatte finne sin siste plass i storhavet. Provianteringen har vaert en suksess noe matrettene og serveringen har vitnet om. Naa er kokken lei av aa maatte forholde seg til “skjeive” arbeidsbenker, bord, oppvaskkummer og gryter som maa holdes hele tiden. Ja, forhaapentlig er det ikke mange dagene til foer alt dette skal vaere mulig aa gjoere noe med. Besetningen for oeverig er opptatt av soevn og faa nok soevn… Det er ikke Byssegutten, for han sier han sover og sover hvorsom helst og naarsom helst. Saa han er lys vaaken hele tiden og vi andre lurer paa om det er naar han er paa vakt med Skippern at han sover eller hvor i all verden han gjoer det. Han ser faktisk utvilt ut!
Vi har i dag ca 630nm igjen og vi har paa en maate begynt nedtellingen mot ankomst. Hittil har vi bare tellet dager siden vi dro, men naa er samtaleemnet mer, naar tror vi at vi ankommer Rodny Bay paa St.Lucia. Med slik boer vi har naa, kommer vi frem paa soendag og saa faar ettertiden fortelle oss naar det ble. Slik vaeret er naa er det mer snakk om aa reve seil enn aa sette opp mer, og iflg vaermeldingen skal vi kunne ha slikt vaer til vi kommer frem. Imidlertid er det meldt en del byger og litt “drittvaer” innimellom saa vi ser hva som kommer. Vi holder kursen og enten er det saann eller ikke saann vaer der vi kommer og vi tar vaaere forholdsregler deretter.
Fiskelykken har det vaert smaatt med de siste dagene. Svart hav ihverfall paa kroken, men vi har sett stimer av fisk rundt HILDE og flyvefisk ser vi hele tiden. Ja vi har ogsaa faatt en paa dekk men den saa vi ikke foer utpaa dagen og da var den slett ikke fersk lenger i denne solsteika. Ja, for det er varmt. I underkant av 30grader og nesten det samme i vannet saa det er en nytelse aa faa ta seg en dukkert bak paa hekken. I gaar med lite fart og lite sjoe var det derfor naturlig aa kunne strekke seg bak i badestigen godt festet i tau.
I de siste dagene har vi hatt et par tre baater rundt oss i horisonten saa vi har liksom foelt oss sammen med noen selv om vi ikke aner hvem det er. I dag rapporterte tre baater at de hadde sett henholdsvis, en container halvt nedsunket, en 6m gummibaat og en svaer gul boeye med antenner. Alt nord eller soer for oss. Smaaskummelt….men det maa vel vaere like sansynlig aa treffe noe slikt som aa trekke vinnerloddet i lotto. Vi faar ihvertfall ikke gjort noe annet enn aa stole paa at saa ikke skjer. Det er helt umulig aa holde vakt for slikt.
I dag onsker skipperen aa sende en spesiell hilsen til Bananklubben som skal samles til aarlige festivitas. Haaper en av dere leser dette foer dere moetes og at min hilsen kan formidles til de oevrige under middagen. I den sammenheng kan jeg jo med stolthet hevde at jeg vel er den som fortiden baere min Banan som det eneste jeg har paa kroppen. Min hylles til Bananklubben herved oversendt!
Vi er foroverig begynt aa utforske boekene om de stedene vi naa naermer oss og det er vel foerst naa vi ser hvilken fauna vi finner der. De vi har snakket med paa VHF og SSB snakker stort sett bare om den “Rom’en” de skal ha naar de kommer frem. Vi er spente vi ogsaa for rom var liksom noe vi gjorde fra oss i ungdommen og siden har det bare vaert et begrep. Alle sier at dette ikke er det samme som Marino og Cola! Husker du Per da vi var ombord hos Harry Eivind….. Siden den gang har jeg ikke smakt en draape……av det. Husker du.. dettte Harry Eivind? Nei, nostalgien tilside…
De av dere som har fulgt de norske baatene paa ARC siden, ser at vaare venner i MANGO har seilt braakjapt og at de vil ankomme over et til to doegn foer oss. Det er ogsaa imponerende aa se hva Emil, Edvart, Paal & Pauline og onkel …. i Madonna har klart i sin 31 fots Beteteau First. Et doeg hadde de utseil distanse paa 202nm. Det er en snitt fart paa nesten 9knop og for alle som har seil slike turseilere som vi seiler, vet at det er rasende fort. Vi har som tidligere fortalt, stort sett vaert fornoeyd med vaare kursvalg men da vi sikrer litt paa natta og velger det behagelige foer det optimal, saa kommer vi fram naar distansen er tilbakelagt!
Takk igjen til de av dere som fremdeles sender noen koselige ord til oss og saa er det utrolig varmende aa hoere at bloggen fremdeles blir lest.
I dag vil vi sende en spesiell hilsen til far og mamma. Vi haaper de av dere som er rundt dem kan gi dem en god klem fra oss.
Reidun & Finn S/Y HILDE Onsdag 10.desember 1350UTC