S/Y Hilde

Atlanteren er mer enn bare et navn, hav saa langt oeye kan see, boelger, fisk, HILDE og oss. Det er det skrevet tykke imponerende boeker om. For oss oensker vi aa benevne den som et tidsbegrep i form av at vi benevner tiden i forhold til den. “Naar vi har….krysset Atlanteren”, “Naar vi kommer i land …fra Atlanteren” og vi tror at vi ogsaa i fremtiden vil ha et tidsbegrep som , “den gang da….vi krysset Atlanteren”. Hva er saa spesielt med dette utover aa vaere i en seilbaat sammen med et eller flere andre personer? Jo, det er TIDEN!
Atlanteren skaper masse anledning til aa tenke over baade det ene og det andre, selv om den ogsaa viser hvor viktig det er med gode rutiner gjennom doegnet og hva som er viktig for andre personer. Rutinene har vi vaert innom ved flere anledninger saa de skal dere spares for. Derimot haaper vi at vi vil klare aa la dere ta del i opplevelsen av aa oppleve tiden og tidsepoken som noe mer enn kalenderdaer, timer og minutter. Men, vi er klar over at det blir som aa la dere faa oppleve brevkurs i svoemming. Vannfoelsen faar man ikke foer man er uti det!
Naar vi snakker om TIDEN kommer vi ikke unna at den forbindes med en begynnelse og en slutt. Foedselen er kanskje det beste begrepet som viser begynnelse av et tidsbegrep, “livet”, og som vi alle jo er inneforstaatt med en gang tar slutt. Ikke vaer redd, vi skal ikke gaa naermere inn paa slutten av livet . Det foelse ofte ubehagelig eller gjoer det egentlig det hvis man tar seg tid aa virkelig tenke gjennom “slutten”. Er det bare denne “slutten” det er ubehagelig aa snakke om eller er det generelt ubehagelig aa snakke om alle “slutter”? Noen av dere vil jo si at det absolutt ikke er ubehagelig aa snakke om slutten. Kokken ombord syns det ikke. Hun gleder seg til “slutten” av den tidsepoken vi er inne i. Da er kanskje slutten blitt til et maal og en gleder seg selvfoelgelig til aa naa maalet! Eller er det ubehagelig aa naa slutten fordi vi foler oss trygge og koser oss i den tidspoken vi er inne og fordi at etter slutten begynner en annet tidsbegrep som vi ikke kjenner.
Naar sluttet foresten tidsepoken “barndommen”, eller for den sagt skyld “ungdommen” og hvor begynner “alderdommen”. Hvor foerer dette oss saa i forhold til tidsepoken “Atlanteren”.
Atlanteren kan enten likes eller saa liker man den ikke. Det ser ikke ut for aa vaere noen mellomting. Elsker man boelgene, uendeligheten, nettene, rommet for ettertanke, rullingen, ja i det hele tatt livet ombord i en farkost som egentlig beherskes av den, Atlanteren. Ja da er man ikke opptatt av slutten. Den kommer naar den tid er inne. Seil og rutevalg gjoeres etter en slik prioritering og nytelsen av den, Atlanteren, blir saa mye bedre. Vil man lengte tilbake? I folge en skipper i LasPalmas som hadde krysset den 18 ganger, maa bare tilbake….!
Hvis slutten av Atlanteren derimot oppleves som et maal, blir det om aa gjoere aa komme seg raskest mulig til St.Lucia og alt Atlanteren har aa tilby oppleves som forstyrrelser paa veien og slett ikke som en tidsepoke som oppleves der og da.
Jeg tror vi har klart aa leve etter “tiden kommer til oss” og som har innebaert at vi har tatt for oss av doegnet og storkost oss med de muligheter som var der. Ikke noe har vaert kjedelig, noe har kanskje vaert vel spennende for deler av manskapet, noe har ikke gitt det resultatet som forventet (fiskingen) og noe har vi faatt vel mye av og noe for lite av…..Og hva har vi saa kunnet gjort med det…. Jo, kost oss enda mere….!!!!
Ja det er helt utrolig aa tenke etter at denne tidsepoken i loepet av noen dager er over for oss og selv om det er forskjellige meninger om hvor mye vi kommer til aa savne den, er det helt sikkert at den har gjort noe med oss ombord og det er helt sikkert at en ny tidsepoke vil begynne.
AA…………….som vi gleder oss til den epoken. Da kommer Kristian og Stine, Aurora, Hilde og Will paa besoek og vi er helt sikker paa at Atlanteren da skal faa lov aa hvile i minnene , mens vi nyter at familien paa denne maaten kan vaere samlet. Til dere som saa gjerne skulle ha vaert sammen med oss, ….vi tenker paa dere som vi har gjort paa hele turen.
Det siste doegnet har Atlanterne foert oss rundt 180nm vestover og soevnen har det blitt saa som saa med, ettersom det har vaert en kraftig rulling med krappe boelger opp i fem meter bakfra. De av dere som har “hatt’n paa laaringjen” vet at da er det lett for at det blir noen rullinger paa surfeboelga. Vi har et godt seilevaer, har faatt flere baater i naerheten og det er ikke i tvil. De gleder seg til aa komme i land og jeg er helt sikker paa at naar vi ankommer saa vil vi kose oss ogsaa der. I gaar mistet vi en stor fisk og naar vi naa skulle uti med siste sluken, mistet de ovrige, saa kom en lekende hval opp paa siden av oss. Den er som en spekkhogger og har fulgt oss naa en times tid. Saa fisk blir det nok ikke i dag heller.
Atlanterhavshilsen
Reidun & Finn S/Y HILDE Fredag 12.desember 1500UTC