S/Y Hilde

Ja, naa er julen over og det ble ingen publiserte bilder slik vi lovte foer jul. Det er bare aa beklage men slik er det . Vi har hatt veldig daerlige nett og for aa faa bilder paa nett krever det baade tilgang og kapasitet. Men, etter hvert klarer vi det vel. Vi laget til et nytt reisebrev da vi laa i Marigot Bay men det fikk vi aldri avgaarde.
Lille juleaften seilte vi fra Marigot Bay ned til Viux Fort som er en kombinert komersiell- og fiskehavn helt paa soeroestkysten av St.Lucia for aa hente Stine og Kristian. Vi ankret opp der omtrent samtidig som flyet landet og etter en times tid var de ombord. Det var utrolig koselig aa faa dem ombord og etter god middag og litt avslapping, satte vi seil i retning Bequia. Tidligere nevnte vi vel at det var en seilas paa noe over femti nautiske, men paa grunn av “mye vaer” og sjoe ble det nok naermere 65 foer vi var fremme.
Litt etter at lyset begynte aa komme frem juleaften, ankret vi opp paa bukta i Admiralty Bay paa Bequia. Her var det allerede kommet mange andre kjente norske baater ogdet skulle vise seg aa komme flere. Det var jo meningen at vi alle skulle feire jul hos “Mariann”, noe som har vaert tradisjon med norske/skandinaviske baater i de siste aarene, men dessverre hadde hun blitt syk og hennes tilstand tilsa at julefesten ble avlyst. Da var alle gode raad dyre, og kreativiteten viste seg stor blandt de norske seilerne. Vi fant et nedlagt “sted”. Ble vikinger, inntok stedet og stemningen blandt barn og voksne steg til de store hoeyder da vi gikk rundt “treet” og sang alle de kjente julesanger vi alle har saa kjaer. Treet …..joda….det var en kokkosnoett med et palmeblad i og det gjorde nytten. Selv om de fleste hadde shorts, gikk veldig lettkledd og temperaturen var over tretti grader, fikk vi julestemning av sangene. Utpaa ettermiddagen dro vi alle ut til hver av vaare baater og feiret jul. Ombord hos oss ble det servert kalkunmiddag og naar Kokken tidligere har vaert omtalt som fantastisk, saa er det ikke ord for hvor godt det smakte denne kvelden. Dette hadde selvfoelgelig sammenheng med at Stine og Kristian var sammen med oss og som kjent er stemning og kos mye av matgleden. I tillegg hadde vi jo ogsaa blitt utstyrt med noen tradisjonsrike drikketyper som vi bare maa takke saaaaaa mye for til de som bidro. Det smakte…….!
Da vi kom til utdeling av pakker ble juletreet satt paa bordet, elektriske lys i alle mulige farger hengt opp i cockpit og stemningen var upaaklagelig. Vi savnet jo resten av familien men vi har jo gjentagne ganger predikert at tiden kommer til oss …og i aar betoed det at det var vi fire som koste oss sammen. Vaare tanker var selvfoelgelig hos de som vi normalt har rundt oss og til alle dere vi bruker aa moete i forbindelse med juleaften.
Foerste juledag og de andre dagene i romjulen bar sterkt preg av hvor vi befinner oss. Bading, soling, strandliv, besoek i andre baater, kajakkpadling, snorkling, mye god mat som det bruker aa vaere i jula. Joda…..det har vaert noe god drikke ogsaa! Men vi har vaert maateholdene ettersom vinden har vaert temmelig sterk og vi tross alt ligger paa anker. Plutselig skjer det noe, om ikke med vaar baat saa er kan det vaere en eller annen som slipper feste og da maa vi vaer parate. Hittil har det bare skjedd paa dagstid.
Naa lakker det mot slutten av 2008 og det legges opp til nyttaarsfeiring blandt de norske baatene her i bukta. Noe har forlatt oss og seilt soerover men vi er likevel mellom tretti og foerti personer som planlegger nyttarsfeiring sammen paa stranden. Foer vi kommer saa langt skal vi seile opp til St.Vincent for aa hente Hilde, Aurora og Will som kommer lille nyttarsaften og returnere til bukta her vi ligger.
Stine og Kristian har plagdes litt av influensa siden de ankom og i dag var vel foerste dagen hvor vi kunne ta en ordentlig tur innover oeya med opplagte bein hos alle. Bequia er en forholdsvis liten oey med hoeye aaser og mange bratte veier opp til flotte hus med nydelig utsikt. Det er stor forskjell paa befolkningen og deres levekaar men stort sett er det velstelte hus og boforhold. Selvfoelgelig da etter Karibisk standard. Det virker som om turisme er hovednaeringen og da med seilere som den viktigste maalgruppen. Det er noen faa smaa hoteller og noen utleieleiligheter spredt omkring. Det er god kommunikasjon til St. Vincent, Kingston Town der det gaar ferger fra tidlig morgen til den siste som ankommer rundt aatte paa kvelden. Fergene gir en herlig foelelse av aa vaere paa vestlandet for 20 aar siden, da alle fergene har sitt opphav i Rogaland. Og….det ser ut for at de fungerer akkurat slik de altid har gjort….folk kommer og folk drar…!
I forhold til vaer og vind saa kan vi bare meddele at det har vaert mye vaer her nede. Vinden gaar fra kuling opp i storm i kasta og naar regnet pisker i mengder som dere bare kan droemme om, da er det ikke bare sol og sommerfoelse….og da minnes vi om at det er desember og slett ikke saa verst likevel! Vaeret minner mye om det vaeret vi ofte hadde paa sommeren da vi var “smaa” og bodde paa Heroey. Vi kalte det “floingae”.
Saa gjenstaar det aa takke alle dere som har sendt koselige julehilsner til oss og som jo egentlig fortjente aa faa “personlige” svar. Vi er veldig glad for hilsnene og haaper at dere baerer over med at vi takker paa denne maaten.
Stine og Kristian hilser til alle dere som kjenner dem.
Godt Nyttaar oenskes dere alle fra Reidun & Finn
S/Y HILDE 0900 lokal Karibisk tid Tirsdag 30.desember