S/Y Hilde

Dag 18 har ebbet ut, moerket har varslet at natten kommer og akkurat naa titter maanen frem fra en sky. Den faar det igjen til aa bli lyst, ja nesten som en ny dag er her og den tidligere paa kvelden saa nydelige stjernehimmel bleknet i maaneskinnet. Men noe forteller oss at det enda er natt. Roen ombord. Manskapet sover, bare Skippern og Byssegutten som er paa vakt gir tegn til liv. Skipsklokken viser at tiden har begyndt paa nytt igjen og at dag 19 etterhvert vil komme med soloppgang og med dagens virkelige lys.
For dere er kanskje vaar seilas en reise fra virkeligheten, men vi kan skrive under paa at det som skjer rundt oss er saa virkelig at du kan bli vaat av mindre! Vaar reise oppleves nok mer som en reise til virkelighet enn fra og da igjen under mottoet Tiden kommer til oss.
Vi har ved en tidligere anledning vaert inne paa at stjernene vi ser paa himmelen kanskje ikke er der. At det bare er lyset vi ser og at stjernen for flere tusen aar siden kan ha opphoert aa eksistere. Bryr vi oss om aa tenke paa at stjernen i virkeligheten ikke er der? Nei, de fleste gjoer nok ikke det, men stjerneforskerne gjoer det. De fleste bryr seg nok heller ikke saa mye om hvordan lyset vi oppfatter rundt oss er skapt. Om det er maanen, solen eller en lyspaere som gir oss brukslyset. Men energiverkene bryr seg. Saa det er noen som dette betyr noe for. Alt til sin tid sier de fleste. Kanskje….., men alle maa ha minst en fot i virkeligheten. Alle maa selv ha et forhold til lyset. Tenk naar du kjoerer bil og moerket kommer. Skal du da stoppe eller maa du vite at billysene lyser opp veien for deg. Selvfoelgelig sier du!
Kanskje, mente ogsa Skipperen i gaar da han kom tilbake til Bibloteket med boken han fikk stukket under armen her om dagen. Og naa vet vi hvorfor han smilte saa lurt den dagen. Han hadde inngaatt et veddemaal at hvis han leste boken og kom tilbake med den i loepet av en uke (det var en liten murstein han fikk), saa skulle Bibilotekaren ta hensyn til hans meninger naar hun i neste havn skulle anskaffe nye boeker til biblioteket. Og her saa han penger spart og han hadde klart det paa under to dager!
Det aa nyte Tiden naar den kommer til oss krever at vi er HER og at vi ser DET som kommer. Kan vi vaere andre steder da? Kan vi nyte tiden to steder, samtidig..? I folge vitenskapen, ikke hvis man er mann og det er jo Skippern. Da kan man bare gjoere en ting av gangen. Se bare hva som skjedde da Skippern apnet boken og i loepet av en time var godt forankret i etteforkningsmiljoet i Skottland. Ja i loepet av en time hadde han vaert baade i Glasgow, Aberden, og han hadde traalet korridorene paa fem seks politistasjoner og gaatt gatelangs i alle mulig skumle bakgater. Ja, det var en kriminalroman han leste…. En time, to timer, kvelden, natten, formiddagen …nei vent litt, ..bare gi meg litt mer tid saa…ja, ja, …kursen….Nei Skippern var helt forvandlet. Han var det vi kaller aandsfravaerende og det helt…. Han var absolutt ikke tilstede. Han saa ikke, hoerte ikke og tilogmed saa brydde han seg ikke (naa er vi paa tynn is) om vaer og vind, og om manskapet sitt. Nei, han var i Skotland og etterhvert som dagen gikk, en tur paa Shetland, ombord en oljeplatform og hodet hans var fult av inntrykk fra vaeret og landskapet der oppe. Han hadde ogsaa rukket aa vaere paa flere barer, kjent lukta fra sin favorittwhisky, snust paa skummet av nytappet oel. …..kjent lukta av fish &chips.
I loepet av denne tiden hadde HILDE seilt over tohundre nautiske mil og livet ombord hadde vaert festlig som ellers. Hva hadde Skipperen faatt med seg av det som skjedde? Ingenting! Han hadde omtrent ikke vaert her. Bare innom for aa gjoere det mest rutinemessige og saa stakk han til Skotland igjen. Hvordan oppfattet saa resten av manskapet denne aandsfravaerelsen? Jo, Styrmannen var glad Skippern ikke kom aa broey seg paa vakta hans. Kokken savnet hans interesse og nytelse for maten mens Maskinisten som selv ikke er noen bokorm, ble litt smaaredd og syntes dette var som om en omvendelse og uttrykte helt klart ovenfor Bibliotekaren at det kom ikke paa tale for ham aa laane en enste bok… Byssegutten var glad til for han hadde opplevd Skippern paa lik linje med det Albert Aaberg gjorde med far sin…, og han stortrivdes med at Lettmatrosen som han naa hadde faatt lov aa vaere, kunne ta saa mange interessante navigasjonsoppgaver.
Det vi saa var at Skipperen forflyttet seg fra virkeligheten ombord til en uvirkelighet i Skotland, men som han tydeligvis oppfattet som “virkelighet”. Er det denne “virkeligheten ” som soekes naar en bok aapnes og klarer man aa vare tilsted i begge “virkelighetene”. Skipperns svar var et absolutt nei, da han reflekterete over dette til Biblotekaren og hennes boklister.
Alle dere har en eller annen gang lest en bok! Ut fra hva statistikken har de fleste av dere en paabegynt eller akkurat avsluttet bok liggende henslengt et eller annet sted . Stemmer….ikke sant! Saa snevres det inn…Noen av dere kan huske siste boka. Ja, om ikke tittelen eller forfatteren, saa hendelsene, hvor de fant sted, noen av personene i boka, biltyper, mat, ja tilogmed lukten av ….ja , dere vet selv hva dere akkurat tenkte paa… Dere som ikke husker eller foeler det flaut aa maatte si, ….aner ikke…, dere har ogsaa et forhold til Skipperens paastand om at en bok er en reise fra virkeligheten!
Vi vet at piggene kom hos noen av dere. Ja, hos dere som ployer side etter side, bok etter bok, kveld etter kveld…. og liker det! Dere foelte dere trokket paa. Men det var da ikke meningen og hvorfor fikk dere den foelelsen? Fordi utsagnet ikke er riktig, tullete eller at dere vil omskrive det og si at dere flytter dere ikke inn i noe som helst….Hallo, Hallo,…Nei, kunne den “filmen” som ble laget i ditt hode da du leste din siste bok, vises paa storskjerm, jaa saa forteller den alt om vilken “virkelighet” du var i.
Naar vi forsoeker aa beskrive livet ombord og noen av dere klarer aa ta del i dette, ..Ja, saa er dere jo her, ikke sant! Lukten av nystekt broed, steikos fra Duradoen og kaffelukta…Kanskje paa lik linje som naar Skippern dro til Skotland. For noen av manskapet er slike reiser fra virkeligheten det som krydrer dagene, og kanskje faar kveldene til aa gaa fortere. For Skippern var denne bokopplevelsen et sjokk i forhold hvordan dette hindre nytelsen av det TIDEN gir her og naa!
Vaerprognosene spaadde stille men det ble slett ikke saa verst i gaar og vi seilte nesten 130nm siste doegn. Vi er veldig spente paa et stort stilleomraade som ligger mellom oss og Fatu Hiva og om det skal flytte paa seg innen vi kommer saa langt. Etter aa ha unnlatt aa fiske noen dager da kjoeleboksen bugnet av fisk, har vi ikke lykkes aa faa noe paa kroken og snaeret skal ut paa morrakvisten.
Virkelig hilsen
S/Y HILDE
Reidun & Finn Onsdag 12.mai 15.00 UTC