S/Y Hilde

Dag 20 forlot oss med motordur og i en solnedgang saa flott og med en sol saa stor at det formelig saa ut som om vi saa den gjennom kikkert. Den nye dagen men en rolig og flott natt i mellom, kom ikke noe stort daarligere med en spektakulaer soloppgang uten motordur. Etter 20timer med lett trekk fra Jernhesten, kunne den stalles like over midnatt og seilerroen igjen senke seg over HILDE som gled fremover i 5kn og med saa lite doenninger eller andre boelger at vi skulle tro vi var paa Mjoesa, men vel vitende at Fransk Polynesia ligger der fremme…et sted.
Under planleggingen av vaar seilas, var Fransk Polynesia, begrepet vi brukte for aa beskrive retningen vi skulle seile fra Panama via Galapagos. Etterhvert som vi har naermet oss har vi beskrevet dette som Marqueses og i det aller siste som FatuHiva.
Vi ser naa at det foerste vi egentlig sa var at vi skulle seile til “et omraade som er like stort i utstrekning som Europa”, og etterhvert saa vi at vi skulle seile til “et omraade i utstrekning som SoerNorge”, men naa har vi sirklet inn ankomstoeya som i utstrekning er ca 15×6km og en av de minste av oyene.
Fransk Polynesia bestaar av fem oeygrupper og betegnes aa ligge i det soerlige Stillehavet og faktisk midt mellom Australia og Soer Amerika. Ja, vi er ikke kommet lenger en halvveis i Stillehavet mot Australia etter aa ha tilbakelagt 4000 nautiske mil fra Panama de siste ukene. Om det sier dere noe mer, saa er avstanden vi har seilt de siste tre ukene, tilsvarende Norge-NewYork.
Oeyene er spredt over et omraade saa stor som Europa og omfatter Selskapsoyene, Marquisesoeyene, Tubuaioeyene og Tuamotu. De foerste polyneiske innbyggerne kom hit for ca 2000aar siden mens europerne kom i 1760aarene. Ikke lenge etter begynte ogsaa her omvending av oeybeboerne til kristendom og med mye motstand og tre aars vaepnet “krig” aksepterte hoevdingene paa Tahiti i 1843 at franskmenne tok over. Oeyene er ogsaa i dag under Fransk kontroll og regnes som “Fransk oversjoeisk territorium”. Dette betyr at oeyene sender to deputerte og en senator til den franske nasjonalforsamlingen og siden 1884 har de ogsaa sin egen lokale forsamling paa oyegruppen.
Oeyene er for de fleste av oss vel mest kjent for atomsprengingene som franskmennene holdt paa med frem til i 1995. Dette var i omraadet naer Muroroa (som vi enda ikke har lokalisert hvor ligger.) Det franske millitaeret har i de siste 30aarene brukt mye midler paaa oeyene, noe som har gitt arbeidsplasser, hoeye loenninger og forbedret infrastruktur. Og etter hva vi er blitt fortalt usedvanlige hoye priser paa varer og tjenester i forhold til hva som kunne forventes ved sammenligning med andre steder vi har vaert. Men, vi faar se…rykter har tidligere blitt dementerte. Dette arbeidsmarkedet har ogsaa foraarsaket at 70% av befolkningen har flyttet til oeya Tahiti, der hovedstaden Pepete ligger. Totalt bor det ca 260000 paa oyene og spraakene er fransk og thahitisk inkludert lokale polynesiske spraak. Saa her blir det mye fingerspraak skal dere tro…
Turismen staar for 20% av bruttonasjonalprodukt og i alle skrifter staar det at det er mange som oss her nede og skal vi finne gammel god polynesisk gjestfrihet, maa vi langt bort fra allfarvei. Derfor ankommer vi helt i utkanten av oeygruppen som betegnes som Marquisesoeyene. Kulturperler er foroevrig den stoerste eksportvaren og vi er spente om vi skal kunne erverve oss noen… Naerlingslivet fordeler seg paa Tjenesteyting 68%, Industri 19% og landbruk 13 % (kilde “Geographica”).
Marquisesoyene bestaar av mange oeyer og de stoerste er (fra soeroest) Fatu-Hiva (der Thor Heierdal bodde med sin foerste kone, synes vi aa huske), Mohatani (reservat), Tahuata, Hiva-Oa, Fatu Huku, Geyot Kena, La-Huka og Nuku-Hiva. Av aarsaker som dere vel da ser blir det derfor til at vi maa velge med hard haand hvilken av oyene vi skal besoeke. Vi haaper at vaare reisebrev etterhvert vil kunne fortelle litt om livet paa oeyene.
Paa onsdag stillte vi klokka tilbake to timer som gjorde at det ble to Happy Hour nden dagen og tror dere sannelig ikke at vi stillte klokka tilbake en time torsdag ogsaa. Og …ja saa merkelig, akkurat rundt Happay Hour tidspunktet saann at det ogsaa i gaar ble to. Lokal tid ligger naa 9 timer bak UTC som betyr 11timer bak norsk tid. Innen vi ankommer faar vi en justering til og der strides “de laerde” (boekene) som sier -9,5 timer paa Marquesoyene, mens det sies -10 for Fransk Polynesia og at de har en felles tidssone. Det spiller liten rolle og vi faar nok vite det naar vi ankommer.
Det er lite som skjer ombord og fisket tilsier at vi hadde vaert veldig sultne om ikke vi hadde hatt med mye annet godt aa spise. Manskapet koser seg i solen, i skyggen, i havet…ja det var saa lite vind at vi drev med kun 2kn fart som var stroem og da besluttet Skippern dugnad. Vasking av skrog og Skippern foran med godt eksempel og Byssegutten lot seg ikke be to ganger. Lettmatrosjobben er snart i havn tenkte han. Derimot falt det nok Maskinisten tungt for brystet aa maatte gjoere “dekksarbeid”, men han unskyldte seg med at han skulle ta seg av vanninntak og sjekke at disse var i orden…og saa var alle i arbeid. Hang i trosser, for selv om 2kn hoeres lite ut saa skulle dere bare sett hvordan det skummet rundt de som laa som livredderne i BayWach. Dere husker de spreke gutter og ikke minst Pamela, som kastet seg ut fra baaten for aa redde en stakkar. Men her var det ingen aa redde. Nei derimot skulle det tas liv..og det mange viste det seg. HILDE var full av alger, blaaskjell, buhund (en saann som bor inne i et sneilehus og fester seg paa stein. Ja, for vi enda ikke hva dette heter men det ser ut som en mellomting mellom det forannevnte. Ca 10 -15 mm langt, 5mm tykt, roedhvit med et etterhvert som det gror til et blaaskjell lignende skjell i enden. Tenkte paa aa spise…Nei. Kokken kjente lukta da de foerste forsvant i vannet bak oss og det var helt uaktuelt ut fra hygieniske forhold i byssa, baade at han skulle delta i dugnaden og at noe av dette griseriet skulle ombord. Det ble nok noen ekstra nautiske mil i natt etter som HILDE naa gled bedre gjennom vannet.
Utseilt distanse var ca 120nm og avstanden til FatuHiva minker for hver dag som gaar. I skrivende stund (se nedenfor) er det ca 270nm igjen. Foroevrig passerte vi vaar andre seiler, en fransk katamaran “Ragma”, som laa aa duppet mens vi motorrerte forbi.
Lukta av nypressa kaffe ligger naa som en eim i salongen og avslutter skrivinga for denne gang og den er saaaaa nydelig at hvis dere kjenner riktig godt etter, ….ja ikke sant…den var nydelig, til og med for deg … som bare drikker te!
Kunnskap og kaffehilsen fra
S/Y HILDE
Reidun & Finn Fredag 15.mai 17.00 UTC