S/Y Hilde

Denne dagen, den 22. dagen fra Galapagos og den nest siste foer vi ankommer FatuHiva, den 16.mai her hos oss og 17.mai formiddag hos dere hjemme i Norge, den var ikke lett aa fordoeye.
At det var den 22.dagen ute i Stillehavet var i og for seg greit. En av de stille dagene i forhold til at “ingenting” skjedde og manskapet bare noet tiden lett henslengt rundtomkring. Vaeret var fra seilerstaasted ikke det beste og flere ganger ble Jernhesten tatt ut og etter den tredje gangen kunne vi ane en viss mine hos Maskinisten som tilsaa at naa faar vi enten la’n skyve eller saa faar vi ligge her aa duve. Og siden har’n trukket oss stoedig fremover i ca 5 knops fart. En og annen regnbyge passerte uten de helt store skyllene, men stort sett var vaeret fint. Til tider var det mye sjoe til aa vaere saa lite vind og den maa vel faa betegnelsen “gammel sjoe”. Den kom fra alle kanter, kort og skvalpete, opp i 3 m, og uten vind i seilene var det en periode hvor saker og ting ikke kunne staa “alene”.
Saa var det den 16.mai. Normalt kan jo det vaere en svaert saa festlig dag og slik var det ogsaa planlagt her ombord, inntil for noen dager siden. Da gjorde et klokt hode (kan ikke roepe hvem det var), oss oppmerksom paa at 17.mai frokosten i gamlelandet, jo egentlig var den 16.mai…vaar tid. Det betoed omkasting paa alle planer og en festmiddag ble starten paa vaar 17.maifeiring. Saa fikk heller frokosten komme pa 17.maimorgen her mens middagene ble inntatt paa ettermiddagen der hjemme.
Det beste av det beste ble hentet frem og ettersom snoeret heller ikke i dag hadde gitt fisk, ble det servert marinert biff med alverdens tilbehoer. Etter som de fleste hadde frivakt, ble det servert en liten foer maten og roedvin til maten (noe som ikke er vanlig her ombord). Styrmannen som hadde vakt, fikk noe som lignet… men smaken var visst ikke helt lik saa det var nok bare fargen og glassene som var like. Men dere skulle sett…..paakledningene….rundt bordet…Det stod til 20 i stil og jeg vet ikke hva Paal Klasen hadde kunnet finne paa aa kalle dette….Ja, dere husker ham…Ikke saa lite vittig men ofte over kanten …
Ja, ikke visste vi at Maskinisten hadde skotske aner. Ja, det maatte vaere kilt han proevde aa etterligne, der han ankom i knestroemper og et skjoertlignende klesplagg eller var det kanskje bare shortsen som hadde revnet i skrittet. Vi turde ikke spoerre for det er skjelden aa se ham saa stolt. Skippern hadde paa grunn av varmen og at han ikke var paa vakt, tatt av seg uniformen og ifoert seg “sommerbunad” som han kalte det. Og hadde det ikke vaert for et kledelig slips i de norske farger og en lite klesplagg nedentil, hadde vi paastaatt at dette var “Keiserns nye klaer”. Byssegutten hadde tatt paa seg “Matrosdressen” som han hadde faatt til konfirmasjon, og som jo var alt for liten…. Han skulle nok imponerer Skippern og styrke sitt Lettmatroskandidatur men det eneste jeg tror han oppnadde var at de andre fikk mer aa spise. Han saa ut som ei stappa poelse foer han satte seg og hadde det kommet en smule til innenfor beltet, hadde hele stasen revnet. Den eneste som minnet om hjemlige tradisjonsklaer for 17. mai, var Kokken. Hvitt er hvitt, kom det fra kokken da Skippern ville vite hvor det var blitt av bunaden som han hadde skrytt saa mye av. Joda vi hadde allerede lurt en stund…paa hvor Bibliotekaren hadde “arvet” bunaden hun hadde slengt paa seg. For den var slengt paa henne…men fin…ja det var den selv om det kunne gaat to av hennes kaliber inn i den. Men hva betyr naa det, bare vi foelger tradisjonene, kom det toert fra henne. Styrmannen som hadde vakt, var selvfoelgelig formelt riktig kledd og var en aldeles perferkt representant for dagens uniformsinnslag, selv om det stort sett er i musikken og hos de millitaere, uniformene benyttes mest paa denne dagen.
De mest kjente sangene ble sunget mens man satt rundt bordet paa grunn av moerket og litt slinger. Ja, “toget” ble avlyst. Kun foreloepig. Naar det gryr av dag vil toget stille opp og gaa fra Cockpit fremover babord dekk til baugen og tilbake paa styrbordsida. Selv om sola gaar andre veien her nede, saa er jo dette en norsk 17. mai som feires. Det blir spennende aa se om alle stiller.
Etter middagen fikk alle en tilmaalt tid for telefon hjem til sine aller naermeste. Bra var det,.. for hjemme hos Styrmannen kunne soennen ikke finne flagget og flaggstangen som da allerede skulle vaert heist. Men, alt ordner seg for snille gutter heter det jo i sangen.
I skrivende stund som jo ogsaa er den 17.mai her, ringte telefonen og JP kunne rapportere alt vel fra Slottsparken.
Ja, som dere forstaar var dette ikke en helt vanlig loerdag og mottoet …”man faar ikke mer morro enn man lager med seg selv!” ..staar fremdeles.
Etter som dag 23 vil bli viet ankomsten til FatuHiva og vil bli det siste reisebrevet fra seilasen fra Galapagos, benytter vi anledningen til aa takk for at dere har vaert med oss og mange av dere har gitt oss koselige tilbakemeldinger. I beste tradisjoners aand hadde en liten hilsen om hvordan 17.mai ble feiret hos dere, vaert en flott avslutning paa denne delen av seilasen.
Naa blir det litt oeyhopping en stund fremover.
Fremdeles Stillehavshilsen fra oss.
S/Y HILDE
Reidun & Finn Soendag 17.mai 12.00 UTC