Mango

..bare navnet på en liten fiskerlandsby helt syd-øst i Irland. Etter å ha sovnet til banjomusikk stille og fredelig i en bøye i Dun Laoghaire på sørsiden av leden inn til Dublin kvelden i forveien, dro vi videre sørover kl 05.10 den 27. juli. Frode lever endelig opp til navnet morgenfugl, som han påberopte seg da vi traff hverandre men som forsvant sporløst da vi fikk barn, og kastet loss før vi andre våknet. Etter å ha snudd meg slik at jeg ikke skal få liggesår og polert cockpit, vekket han meg skånsomt i 9-tiden etter 10 timers søvn og etter at kaffen var klar slik at jeg kunne studere vindmølleparken som åpenbarte seg øst for oss mens jeg nøt morgensolen (jada, det var den romantiske versjonen). Jeg har forresten begynt å drømme igjen, eller rettere sagt jeg husker drømmene mine når jeg våkner. Utrolig lenge siden sist.. Noen som kan huske hva de drømte i natt og ikke minst som tørr å fortelle hva de drømte?

Etter en stille og rolig morgenstund, men mange karats gull i munn, våkner våre fredfulle barn og spør om de vennligst kan få litt frokost når det måtte passe oss.. Etter at barna har tatt oppvasken (alle må ta sin del av fellesskapets oppgaver) finner vi frem “skrinet med det rare i” og Lina fortsetter å strikke på en hemmelig bamse som så vidt jeg har klart å bringe på det rene skal bli bursdagspresang til Elma. Hun ber meg stadig vekk plukke opp bortkomne masker, men vil nødig fortelle hensikten med strevet. Elma fingerhekler opp nesten alt garnet vårt i løpet av no time, og er i grunn veldig fornøyd med det. Jeg stopper mine flittig brukte ullsokker, som “mor” (farmor) så vidt jeg husker strikket for mange år siden. Dørken er kald og ullsokker er et must! For en gangs skyld var ikke dette så innmari langt unna sannheten . Vi møtte en norsk båt langt utpå havet, som vi snakket med på VHFen. Frode er en rev til å se både type båt, størrelse og nå tydelivis også nasjonalitet på lang avstand… Jeg har tidligere vært litt tvilende til sannhetsgehalten i hans etter min oppfatning mer eller mindre kvalifiserte gjetninger, men han har faktisk stort sett rett. De var fra Stavanger og på vei hjem fra Karribien. Etter 82 nm nådde vi Kilmore på kvelden. Svært lite vind, fra 3,5 knop medstrøm til 2,5 knop motstrøm og enkelte lokale tåkebanker, men stort sett fint vær. DEILIG DAG ikke minst fordi jentene proklamerte høyt og tydelig at jeg har like bra sangstemme som ABBA (jada, jeg vet godt at det ikke på noen måte er en objektiv bedømmelse) og at Frode ser mye eldre ut enn han er! Frode burde kanskje, før han skråsikkert kom med det relativt kontroversielle utsagnet at sola her går ned i NORD, ha sjekket det andre kompasset.. Hørt om deviasjon? Nei da jeg har ikke tatt av helt, så litt faktaopplysninger til slutt: Havneavgiften er her 32 Euro+strøm+dusj. Glem internett, men veldig hyggelig fiskerlandsby hvor vi jentene dagen etter gikk en tur på rollerblades og var på stranda, mens Frode var hos chandlern. Vi spiste ekte fish&ships i papir til lunch (godt, men fete greier). Den lokale butikken har tidenes beste grove brød ..hmm en stund siden vi var i Norge kanskje.. Vi fikk montert nytt dekksfeste til baugspydet, etter at Delta-ankeret gjorde det første ubrukelig, og røykvarsler. Jentene avsluttet dagen med kveldsbad på stranda rett ved havna, og makrell-i-tomat-dusj i båten etterpå. Badet vårt har et gulvareal på kanskje 1/2 kvm. Jeg står oppå doen og dusjer barna mens de står tett inntil hverandre på gulvet. Varmt vann kun når vi har landstrøm eller har gått for motor, men likevel luksus med varmt vann i båten (noe som er relativt nytt for oss). Dette er første dagen barna bader i havet siden Mandal! Badetemp ca 16 grader. Brrr, ingenting for en frysepinn som meg. Frode og jeg spiste local lobster til middag på kvelden. Som Sara ville ha sagt: MMMMMMmmmm. Veldig godt å spise, og veldig vondt å få en av de 10 000 lokale hummerteinene i propellen. Hold utkikk!!