Mango

På bakgrunn av tante Hannes spørsmål “Er alt bare fantastisk og hva sier jentene?”, har jeg foretatt en aldri så liten spørreundersøkelse.

Undersøkelsen er gjennomført umiddelbart etter en seilas på 20 nm til La Gomera den 13. oktober 2008, samtidig som barna kjente lukten av sin egen hjemmelagde eplekake som sto til kjøling i ovnen.. Hvor signifikante svarene er må dere følgelig selv bedømme, men de svarte ihvertfall uten å se hva den andre svarte

Hva synes du har vært det morsomste hittil? Lina: Alt det vi har opplevd og alt det vi har sett og alle vi har møtt og El Teide. Elma: Å se skilpadde og delfiner

Hva synes du har vært det kjedeligste hittil? Lina: Ingenting har vært kjedelig hittil. Elma: Noen ganger å seile.

Hva synes du har vært mest spennende? Lina: Å ha sett delfiner og oljeplattformer Elma: Å møte nye venner og ta sluse.

Hva har vært det mest irriterende? Lina: Elma som hermer etter meg. Elma: Ingenting

Er det noe du synes har vært skummelt? Lina: Nei, kanskje litt da jolla snudde seg. Elma: Nei.

Er det noe du ville ha endret hvis du kunne bestemme? Lina: Nei. Elma: Nei

Kjeder du deg noen ganger? Lina: Nei Elma: Nei

Er det noe du gleder deg til? Lina: Etter Atlanterhavet og når Hanna kommer. Elma: ARC festen når vi har seilt over Atlanteren.

Er det noe du gruer deg til? Lina: Litt til Atlanterhavet. Elma: Litt, men ikke så veldig, til ARC

Er det noe eller noen du savner? Lina: Ingenting bortsett fra Hanna. Elma: Casandra og Matthea

Synes du vi har seilt langt siden vi dro? Lina: Nei, egentlig ikke. Elma: Nei.

Synes du vi bor trangt? Lina: Nei, vi har verdens største hage og badebasseng. Elma: Nei

Hvordan synes du det går å ha skole om bord? Lina: Veldig bra. Elma: Bra, men litt vanskelig når det er mye bølger.

Hvordan er det å ha mamma som lærer? Lina: Det går veldig bra. Elma: Bra.

Blir du innimellom litt lei? Lina: Nei. Elma: Litt, når det er veldig varmt

Skal vi dra hjem? Lina: NEI, det vil jeg IKKE. Elma: NEI!

Det var barnas mening. Vi voksne har også snakket om at vi egentlig ikke synes vi hverken har seilt langt eller bor trangt, men det er klart at det er jo et aldri så lite sosialt eksperiment å plassere en familie på to voksne og to barn på 10 kvm som aldri står helt stille i nesten 12 mnd, uten vaskemaskin, uten oppvaskmaskin, uten bil og med en “hybelkomfyr”. Når jeg tenker meg om så var det vel kanskje omtrent slik de hadde det i gamle dager, bortsett fra at da hadde de 7 barn… De som sier at det er uten utfordringer og HELT FANTASTISK absolutt hele tiden er vel uansett i et aldri så lite mindretall?!? 

På samme måte som hjemme har det selvsagt vært både “søskenkjærlighet” og noen høyst trivielle floker, men vi har stort sett hatt det bare bra de første 100 dagene. Vi kan jo ta den samme spørreundersøkelsen om 100 dager til og sjekke om vi får samme svar da

For en gangs skyld i livet har vi tid til å tenke og holde fast ved samme tanke en stund uten avbrytelser. La oss håpe at dette året kan gjøre at vi i større grad forstår hvor utrolig priviligerte vi er, setter større pris på det, og slutter å ta alt som en selvfølge når vi kommer hjem..