S/Y Coulant

Særlig med tidevannet.
Og i dag kom vi etter en utrolig fin seilas på 11,5 timer fra Weymouth i England hit til Guernsey hvor tidevannet kan ha en forskjell på opp til 12 (!!) meter. Og det gjør noe med planleggingen din. For store tidevannsforskjeller betyr (veldig) mye strøm.  Og strømmen er det viktig å gjøre til sin beste venn.  Så når vi satte avseiling til kl 03:00 sist natt, var det ikke for at besetningen LIKER å stå opp midt på natten for å seile. Men vi måtte beregne på hvilket tidevann vi ønsket å komme INN TIL Guernsey på og så måtte regne oss bakover i tid for å finne ut når vi måtte starte for å treffe riktig tidevann på Guersey. Og slik ble det avseiling fra Weymouth kl 03:00 siste natt.
Men det var fullmåne, klart vær, god temperatur og - ikke minst - “riktig” vind: fra sydvest-vest og på 6-8 m/sek. “Sleaføre” som vi sier i Østfold. Seilingen over den britiske kanal ble da også et høydepunkt som sent vil glemmes.  Over kanalen måtte vi passere to store “traffic lanes” for store båter som nærmest går i kø oppover og nedover kanalen.  Vi som er ute med lystfartøyer har selvfølgelig vikeplikt for alle disse store nyttefartøyene og når vi skal krysse disse “traffic lanes” må gjøre dette i 90 graders vinkel for at det skal gjøres raskest mulig. 

Vi var heldige. For selv om det var stor trafikk i nordgående “traffic lane”, var det ingen i sørgående slik at vi hadde begrenset antall fartøyer å forholde oss til og vi kom oss unna i tide.   Og vi kom inn på riktig tidevann inn til den ytre havnen i St.Peter Port her på Guernsey.  Men i den ytre havnen måtte vi vente i over 3 timer før vannet var steget så mye at vi kunne gå inn i den indre marinaen.  Innen vi skulle gå inn hadde det samlet seg ca 200 båter som skulle det samme, så det var et voldsomt liv.  Men havnekontoret kjørte rundt med 5 båter og organiserte det hele.  Og når det endelig var nok vann til at vi alle kunne gå inn, fikk de alle inn og fortøyd på sine plasser i løpet av en time.  MEGET imponerende.  Dette var riktignok deres travleste dag hittil i år, men de forventet tøffere dager de neste ukene.  (Skoleferiene i England startet  siste helg).

Men tilbake der vi slapp sist.

I Portsmouth fikk vi fikset det meste.  Det mest imponerende var likevel at da vi skulle bestille et soltak over hele cockpiten (helt nødvendig i Middelhavet og i Karibien), fikk vi beskjed om at det var 6-8 ukers leveringstid.  Relativt fort fikk vi forhanlet det ned til 3 uker for deretter å få det ytterligere kuttet ned til 1,5 uker.  Det endte med at det hele ble designet, målsatt, produsert, levert og satt opp på 3 (tre!) dager.  Og det med en god og funksjonell design og funksjonell utførelse. Skipperen har en mistanke om at leverandøren kanskje fant at det var den beste løsningen han fant å bli kvitt oss på.  Ikke vet vi, men dette var i overkant av det vi i det hele tatt hadde drømt om var mulig.

Andre steder vi har besøkt på vår tur nedover den engelske sydkysten:

Cowes er som tidligere nevt seilernes “Mekka” i England.  Og vi ble ikke skuffet.  Seilermiljøet som er der, er helt unikt.  Den lille byen hadde 6 forskjellige (og sikkert flere som skipperen ikke så) seilforeninger med egne flotte lokaler.  Og hele byen var preget seiling.  Det skipperen likte aller best, var at alle puber hadde store TV skjermer som kjørte programmer hele tiden.  Og kun seilprogrammer.  Ikke noe annet!! Programmer med seiling i alle former og størrelser.  Døgnet rundt.  Og med en kolonne på høyre side på skjermen som viste værmeldinger for de nærmeste to døgn med vekt på vindinformasjon.  Genialt.  Kan det bli bedre??

Litt på utsiden av Cowes by ligger det berømte Osborne House som var Dronning Victoria og Prins Alberts “Private Seaside Retreat” som var deres favorittsted hvor de kunne trekke seg tilbake og nyte et mer privat liv. Dronning Victoria brukte stedet i over 50 år og etter henne død i 1901 ble “huset” åpnet for publikum i 1904.  Og dette er noe engelskmenn kan: å restaurere og gjenskape stemningen - med stil og klasse - fra storhetstiden til glede for nåværende generasjoner.  Vi brukte en halv dag der oppe som en balanse mot all seilkulturen.

Lymington var en særdeles sjarmerende liten havneby som hadde lagt stor vekt på å beholde den den opprinnelige småbebyggelsen rundt havnen.  Og det virket som om alle i byen seilte.  På en gang.  Når vi kom inn og skulle ha plass.  Men det er jo ikke problem i England: Man kaller bare opp havnesjefen i Marinaen på VHF kanal 80 og så får man tildelt en plass midt oppe i dette kaoset.  Herlig.  Skipperen fikk seg forøvrig en stor overraskelse da han så Gipsy Moth IV sto på parkeringsplassen med skilt “For sale” på.  Gipsy Moth IV var den båten Sir Francis Chicester som første mann reiste jorden rundt non stop alene med og som i alle år har stått utstillt ved siden av Cutty Sark i Greenwich.  Der ble den tatt ned for noen år siden, rehabilitert og seilte jorden rundt igjen og senere “glemt” og fremsto nå i en nokså kummerlig forfatning.  Prisen var GBP 250.000 men da skipperen til havnesjefen foreslo at dette måtte være 200.000 for historien og 50.000 for båten, mente havnesjefen at dette nok var en god vurdering.

I Lymington sto forresten også den russiske deltakeren i siste Volvo Ocean Race for salg.  En engelskmann er interessert i kjøpe den for å bygge den om i håp om å ta rekorden tilbake England for non-stop seiling for 1 person rundt jorden den gale veien  -  dvs mot strømmene og vindene.   Opp mot all denne galskapen blir jo skipperens ønske om en liten seiltur nå som han har pensjonert seg nesten å betrakte som pinlig beskjeden!

Yarmouth er en knøttliten havn på Isles of Wight som bare MÅ besøkes.  Antall kirker, puber og restauranter kan alle synes å være flere enn antall innbyggere, men hvis man starter i kirken så går på restauranten og spiser for til slutt å ende i puben, går det kanskje rundt.

Poole ligger i det de selv kaller “verdens neste største havnebasseng” og det tok lang tid å komme seg inn til “Aker Brygge” delen av byen.  Usjarmerende by, men den er bl.a kjent for at de har hovedkontoret for den engelske utgaven av Redningsselskapet og for Sunseeker.  Dessuten startet Baden-Powell speiderbevegelsen her.  Ellers gjør vi byen en tjeneste ved å glemme resten.

Weymouth derimot var et hyggelig bekjentskap.  Liten by ved siden av den store Portland Harbour (hvor blant annet seilingen under OL i London 2012 skal foregå).  Meget godt utgangspunkt for overseilinger til de engelske kanaløyene. 

Erfaringer og observasjoner siden sist: 

• Det ER et særdeles aktivt seilmiljø i området rundt Isle of Wight (The Solent).  Tilsynelatende “alle” seiler og gjør det hver dag.  Veldig inspirerende å se tusenvis av seilbåter hele tiden.  Med regattaer “over alt”.
• Med unntak av de som eier klassiske treseilere, er engelskmennene lite flinke til å ta vare på båtene sine.  De er matte i gelcoaten og ser sjuskete ut. 
• Enkelte havner har en interessant modell: de tilbyer båtplasser i marinaen for hele året - med unntak av juli og august.  Da må båteierene ordne seg på annen måte (evt tilbys de en bøye) for da skal marinaen tjene penger på gjestende båter.  De fleste marinaene er - som man skjønner - privat eide.
• En marinaplass for hele året (alle 12 månedene) ville for en båt av Coulants størrelse (42 fot) koste NOK 60.000 - 75.000 pr år avhengig av hvor populær marinaen er.
• Fordelen med disse marinaene er - for oss på besøk - at det er velorganisert og man bare kaller opp på vei inn til havnen og man får plass.  Men det koster.  For Coulant: alt fra GBP 12 (Yarmouth) til 48 (Poole).
• Merkelig nok er de beste havene/byene/stedene ikke de dyreste å besøke.  Ref mine tidligere kommentarer om St.Katharines Docks i London.  Cowes og Guernsey er merkelig nok av de “rimeligere” havnene.
• Vi har foreløpig ikke møtt en eneste båt fra Norge, Sverige, Finland eller Danmark etter at vi kom til England.  Ei heller her på Guernsey.  Det er nederlendere over alt.  I tillegg til - naturlig nok - alle de engelske båtene.  Ellers er det noen veldig få franske og belgiske båter.  Vi - med vårt norske flagg - blir sett på som “eksotiske”.

Videre planer.

Vi blir her i Guernsey i tre dager og tar også noen snarturer til noen småøyerrundt Guernsey.  Så seiler vi til Jersey for to dager før vi reiser videre til Frankrike.  Vi hadde deretter tenkt å reise rett over Biscaya bukten til Spania, men etter at Johnny har kommet med noen spennende (og inspirerende) innspill om å seile “innsiden” av Biscaya bukten, må vi kanskje revurdere planene?

Men følg med, følg med…..  Fortsettelse følger i neste nummer.

Guernsey, 27. juli 2010