S/Y Coulant

Det er nå akkurat en uke siden skipperen skrev siste blogg mens han samtidig sto i startgropen for å seile østover i Middelhavet.

Og etter en uke med fantastiske dager langs Coste del Sol og Costa Blanca er det på tide å dele gledene med de trofaste leserne av bloggen.

Seilingsruten har vært vært som følger:

24.09 Benalmadena - Marina del Este   34 n.m

25.09 Marina del Este - Almerimar   39 n.m

26.09 Almerimar - Aguilas   76 n.m

27.09 Aguilas - Cartagena   30 n.m.

28.09 Cartagena - Alicante   58 n.m.

29.09 Alicante - Altea   25 n.m.

30.09 Altea

Alle havnene var fine, men skipperen falt nok særlig for Cartagena med sine flotte, gamle - og nyoppussede - bygninger.  Av de større byene - også de vi har passert, men ikke har vært innom som for eksempel Benidorm - ser de fleste her for jævlig ut fra sjøen med sin høyhus og sin planløse struktur.  Her må det ha vært mange byråkrater som har tjent gode, svarte, penger på å godkjenne byggverk som aldri burde ha sett dagens lys!  Når man er på land, er man i stor grad forskånet fra å se disse deprimerende “skylines” - og det skal man vær glad for.  For her er tydeligvis ingen fasade for stygg til å bli stoppe av noe “fasaderåd” eller noen ”bygningsetat”.  Huttetu.  En mann med god etisk sans, alle friheter og en STOR buldozer kunne hatt arbeid i årevis i forskjønningens tjeneste. 

Og der hvor det er mindre steder, er det stort sett bygget ut for utlendinger - slik at det fort blir spøkelsesbyer om vinteren.  Den kombinasjonen vi ser her nede nå med økonomiske nedgangstider og et stort etterslep med overproduskjon av leiligheter og hus, har resultert i at en mengde restauranter, barer og andre aktiviteter er blitt stengt selv i høysesongen.  Og spanjolene bare gruer seg til “lavsesongen” (starter ca 1. oktober) som vil bringe dem fra ille til krise.

Men været og forholdene ellers her nede er jo helt strålende så vi koser oss over måte på turen oppover kysten.  Det er allerede påtakelig mindre båter ute og plassen i havene er vesentlig bedre.   Det har vært en stille periode med lite vind slik at det er blitt mer gange for motor enn det skipperen liker.  Det positive er jo selvfølgelige at ”svellet” inne i havnene er redusert tilsvarende så selv litt utsatte havner har vært gode havner nå.

I Alicante satte vi (dessverre) ny rekord for havneavgift med Euro 80,- (!!) da de ikke hadde 13m plass ledig og vi måtte legge oss på en 15 meters plass  -  og selvfølgelig betale for 15 meter.  Grunnen til den høye prisen er at havnen er en privat havn som i utgangspunktet ikke har gjesteplasser, men som leier ut de få ledige plassene de måtte ha til en hver tid.  Og da er det jo tilbud og etterespørsel som regulerer prisen.  Og Alicante er populær.  Den definerte lavsesongen begynner imidlertid 1. oktober også i Alicante slik at prisen skal ha gått vesentlig ned til vi kommer innom Alicante på tilbakeveien.  Men det var unektelig deilig å komme inn til den fine og koselige havnen i Altea hvor prisen Euro 32 for første døgnet og Euro 17 for påfølgende døgn.  Og i morgen er det 1. oktober!!………

Vi kom til Altea i går.  Vi hadde fått en invitasjon til et Singapore-treff som helt tilfeldigvis (!!!) ble holdt i Altea den dagen vi kom hit.  Den mikroskopiske sjansen for at det skulle skje er vel ikke mulig å beregne!  Men 19 personer fra vår Singapore tid møttes og vi hadde en herlig aften i restauranten som lå rett over gaten fra havnen vi ligger i!!!  Det er bare helt utrolig. 

Skipperens vurderinger og kommentarer fra siste uke:

• Det er en klar forskjell i vegetasjonen fra Costa del Sol til Costa Blanca med mye mindre vegetasjon på sistnevnte.  Imidlertid er det over enormt store områder på Costa Blanca dyrking av grønnsaker under plast. De er lett synlig fra sjøen og det er bare å bli imponert over dimensjonene på denne grønnsaksproduksjonen som dekker konumet i store deler av sydvest Europa.
• Jeg lover å slutte å snakke om “knitringen” i båten på en stund nå.  Men i de siste havnene - i særdeleshet i Alicante og Altea - er knitringen så høy at det er direkte plagsomt om natten.  Men jeg bekymrer meg ikke lenger vel vitende om at det bare er fiskene som har seg et festmåltid fra algene på båtene og forhåpentligvis sørger de for mindre algevekst på Coulant enn det ellers ville ha vært.
• Været her nede har nå gått inn i den aller beste fase sett fra vår side.  24 - 26 grader om dagen og 17-18 grader om natten er perfekt.  Med strålende sol hver eneste dag.  Og for første gang på 1,5 måned måtte skipperen bruke en lett sommerdyne i natt mens han ellers kun har brukt et laken. 
• Vi har registrert at heller ikke spanske marinefartøyer bruker AIS registrering - noe som skipperen (som selv er tidligere marineoffiser) har full forståelse for, men lurer på om de HAR AIS, men bare slår den på i dårlig vær som tåke o.l.?
• Storstreiken i Spania i går har vi merket svært lite til.  Det så tilsynelatende ut til at det meste gikk som normalt - i alle fall her i Altea.  Med unntak av bankene som var stengt.  Og vi så selv med egne øyne at det var en god del flytrafikk til/fra Alicante.
• Vi har nå også stiftet bekjentskaper med noen av de ganske friske fallvindene som kommer ned fjellsidene.  Inne i havnen i Marina del Este blåste det opp fra 0 til 17 m/sek på et par sekunder for så etter en halv time å falle ned til 0 igjen.  Så den gamle regelen: “om sommeren fortøy for storm. Om vinteren for orkan” gjelder i høyeste grad her nede også.
• Vi er blitt mer oppmerksom på trusselen om rotter i havnene.  Det er særlig i havner hvor bryggene er bygget på forskjellige natursteiner - med tusener av gjemmeplasser - vi tar våre forholdsregler.  Manskapet Angel (ja, han heter det selv om han ikke er noen spesiell “engel”) og skipperen har laget en “rottestopper” ved å tre fortøyningstauet gjennom noen papptallerkner slik at de ikke kommer forbi.  Senere er denne “oppfinnelsen” forbedret ved at skipperen har kjøpt noen tynne, flate grytlokk av blikk til erstatning for papptallerkenen.
• En ting som etter hvert begynner å gå skipperen på nervene, er den omfattende innklareringsprosedyren som vi må i gjennom i hver eneste havn.  Når vi kommer til en ny havn, må vi legge til på en ventepontoon og skipperen må innklarere.  Det må legges frem Nasjonalitetsbevis, autoriserte båtdata, forsikringsbevis og pass hver eneste gang.  Og det tar sin tid å få det registrert.  Skipperen som kanskje ikke er mest kjent for sin tålmodighet, må virkelig skjerpe seg for å ikke ødelegge for prosedyren som må gå sin (sakte) gang.  Ikke kan han delegere jobben heller: det forventes at det er skipperen som gjør jobben.  Kanskje blir det skipperens take-away fra turen: at han kommer tilbake som en “ny” og mer tålmodig person.
• Det er et lite tankekors at så langt på turen har vi lagt bak oss 2.800 n.mil i løpet av 3,5 måned  -  det samme som vi skal seile over Atlanteren i løpet av 16 - 20 dager!  Da seiles det jo døgnet rundt, men det forteller hvor mye distanse man får unna med døgnseilas!

 Planen er nå - i løpet av et par dager - å seile over til Ibiza som bare er 70 n.m. fra Altea.  Så får vi se om det blir tid til å besøke andre øyene av Balearene også.

Men mer om det senere……….  Følg med, følg med!

Altea, 30. september 2010.