Kollisjon med hval.
På havstrekningen mellom Puerto Rico og den Dominikanske Republikk - kalt “The Mona Passage” - skjedde det:
Det blåste friskt: mellom 16 og 18 sekundmeter og med bølger mellom 4 og 6 meter. Skipperen sto til rors og vi surfer ned en bølgedal. I det vi når bunnen av bølgedalen - i litt over 9 knops fart - kjennes det ut som om Coulant går på grunn. Det smeller, båten stopper opp (men ikke helt) og båt og rigg rister kraftig før vi igjen raser videre med god fart. Vi visste jo at vi ikke hadde gått på grunn: vi var på en dybdekurve på ca 1.100 meter og dessuten var treffet ikke så hart at vi kunne ha seilt på en flytende container eller lignende. Dessuten hadde skipperen - på grunn av den høyefarten og de store bølgene - blikket låst på sjøen rett foran båter og det var ingen ting å se. At vi hadde truffet noe var helt klart og at vi hadde truffet noe “mykt” var like klart: Hadde vi truffet noe hardt - som for eksempel en flytende container - var det like klart at det ville blitt store skader på båten - og også mannskap - i den farten. Vi visste dessuten at vi hadde seilt inn i et definert “hvalområde” og konklusjonen var opplagt: Vi hadde hatt et av de fryktede møtene med en hval. Men tross alt hadde vi vært veldig heldige som ikke hadde fått alvorlige skader på båt eller mannskap. Vi sjekket raskt kjølboltene, men de bekreftet bare det vi allerede hadde funnet ut: at vi hadde sluppet heldig fra det.
Vi diskuterte episoden med de lokale da vi kom fram til den Dominikanske Republikk (DR) og de var ennå mer kategoriske i sine beslutninger om at vi hadde truffet enn hval enn det vi selv var. De fortalte at på denne tiden av året var det så mye hval i området at om det ikke var vanlig med kollisjoner med hval, var det heller ikke uvanlig.
Ferdigbunkring i Ponce.
I forrige innlegg fortalte vi om forberedelsene til 3-4 ukers seiling i DR og Cuba og oppfylling av lagrene med mat, drikke, vann og diesel. Det var nesten som en repetisjon av vår forberedelse til vår 3 ukers Atlanterkryssing i Las Palmas i november måned. Bare at denne gangen skulle vi i alle fall bare ha proviant og drikke til 2 personer. Det aller meste var tilgjengelig i Ponce og dessuten var det billig. Dieselen kostet for eksempel bare tilsvarende norske kroner 5,50 pr liter. Men ett produkt som vi har lett etter hele veien, fant vi heller ikke i Ponce: halvstekte rundstykker og baguetter. Det kjøpte vi da vi var i Las Palmas i november og de vi ikke hadde spist underveis var like fine 2 måneder senere. Hadde vært perfekt nå for de neste 4 ukene. Her må det være et marked for kreative sjeler i bakerbransjen………………….
Men selv om vi hadde et drepende provianteringsprogram før avgang fra Ponce, tok vi oss likevel tid til å besøke det berømte kunstmuseet i Ponce. Et imponerende byggverk med en ennå mer imponerede utstilling. Innbygerene i Ponce er med rette stolte av museet sitt og det ville vært en fornærmelse mot dem hvis vi hadde reist videre uten å benytte denne unike muligheten til å få med oss dette besøket.
Boqueron.
Boqueron er en liten by på sydvestkysten av Puerto Rico (PR) som vi skulle ha som siste havn før vi startet på overseiling til DR. Den er i havnebøkene beskrevet som den mest livlige av byene på kysten og særlig i helgene kan det gå friskt for seg. Vi ankret opp et godt stykke utenfor byen, men hørte umiddelbart fra musikken som nådde ut til oss at det var mer liv her enn det hadde vært på noen av de andre stedene på Puerto Rico. Vi var da også så heldige at vi kom dit akkurat da det ble helg. Hele byen kokte av aktivitet og “trøkk”. Det ble danset til Reggae, Salsa, Soca og Merengue musikk til den store gullmedalje og livsgleden var upåklagelig. Og de må bare fortsette med dansingen: Puerto Ricanernes tilknytning til USA var helt klart synlig hele tiden ved at gjennomsnittsvekten av folket må vært vesentlig høyere enn det vi har observert noe annet sted på turen! Og det sier en del! Vi observerte ellers at ørepynt var svært utbredt blant den mannlige delen i Boqueron. Til tross for den popularitet ørepyntet hadde fått i Boqueron, tviler skipperen på at det blir noen slager blant besetningen på Coulant.
I en bar i Boqueron hang det forøvrig et skilt som skipperen likte (og som han forgjeves prøvde å få kjøpt): A bad day on water is better than a good day at work.
Overseilingen til DR.
Overfarten fra PR til DR ble lagt opp slik at vi først seilte opp hele PRs vestkyst før vi satte kurs for første innklaringshavn i DR: St.Barbara de Samana. Langs hele kysten oppover PR var det stor politiaktivitet med båter, fly og helikoptre idet PR er veldig plaget av menneskesmuglig fra DR.
Vi hadde satt avseilingen fra Boqueron slik at vi skulle komme inn til neste havn, St. Barbara i DR inn på lyset på morgenkvisten. Vinden tok seg imidlertid godt opp i løpet av dagen og holdt seg hele natten - mot alle værmeldinger vi hadde innhente før avreise. Resultatet var at vi seilte med en gjennomsnittsfart på nærmere 8 knop mens vi hadde beregnet 6,5 knop. Med slik fart ville vi komme i havn flere timer før beregnet - midt i svarte natten. Og var det noe vi ikke ønsket, ja så var det nettopp å komme inn i den havnen på mørket. Vi revet derfor begge seilene ned til det helt minimale for å bremse på farten og “time” ankomsten til ca kl 06:30. Det ble jo en veldig frustrerende seiling av det i 4-5 timer, men det funket og vi kom inn til innklarering akkurat som ønsket.
Innklareringen i DR er tidkrevende og dyr. Og ble foretatt som følger:
Innsjekking hos Commandante USD 20
Customs og havnekontor USD 35
Immigrasjon USD 63 (43 for båt og 10 for hver person om bord)
I tillegg kom betaling av USD 20 til “agent”/tilrettelegger da de ansatte på kontorene kun snakket spansk.
Vi lå til ankers ute på reden og hadde et stykke med jolla inn til land, men lå til gjengjeld rimelig sikkert ment vi.
Første dagen tok vår “agent” oss med en rundtur på byen slik at vi ble godt kjent med den. 2. dag leiet vi en liten jeep og tok en lang tur over til nordkysten og kjørte langs de utrolige flotte strendene med nybyggingsfelt for hoteller og leiligheter. Vi besøkte også en av Karibiens mest kjente fossefall - en 40 minutters tøff gange/klatring fra veien - og belønnet oss selv med bading i kulpen fossen stupte ned i. Herlig. Hele turen gjennom alle de små landsbyene ble ellers en spennende reise i en helt annen kultur enn det vi fant i Puerto Rico. Og gjennom en særdeles frodig natur.
Puerto Plata.
Seilturen fra St.Barbara de Samana til Puerto Plata - hvor vi nå ligger, ble en enkel etappe på 124 n.mil. Vi så to hval og 4 delfiner under veis, men eller var det alle de høye fjellene innover i landet som fanget oppmerksomheten. (DR høyeste fjell er over 3.000 meter!).
Puerto Plata er en typisk kommersiell havn og derfor har man bygget en havn for lystbåter ca 10 km utenfor byen. Marinaen ble bygget som del av et stort “Ocean World” anlegg som foruten en marina omfatter Water Park (med delfiner og seler) et kasino og flere hoteller. Kanskje litt vel mye “Disney” aktig, men marinaen er i alle fall meget bra.
I går, fredag, kveld var vi på et forrykende karibisk show, “Bravissimo”, over kasinoet og ble imponert. Shovet burde vært kjøpt opp og sendt til Norge. Sponset av det norske helsevesenet og Veimyndighetene. Helsevesenet fordi showet burde kunne utskrives på blå resept mot norsk vinterdepresjon og Veimyndighetene fordi det ville ha hevet temperaturen i vinternorge med flere grader og således redusert behovet for brøyting og salting.
I havnen har vi fått en kanadisk båt til nabo. Vi skjønte at han kom nordfra og tok raskt kontakt med skipperen for å få gode råd til vår egen seiling i USA og Kanada. Vi fikk meget god kontakt med skipperen og hans kone som skulle seile båten til Grenada og legge den der frem til desember. I dag fikk han således alle våre kart og havnebøker herfra og til Grenada, mens vi til gjengjeld fikk en haug av kart og havnebøker for østkysten av USA og Kanada. Med de priser det er på kart og havnebøker var det en meget god handel for oss begge.
I dag kom også en annen norsk båt inn i havnen. Det var “Sjarmen” fra Hvaler med 3 unge gutter fra Hvaler som har omtrent identisk seilingsrute som oss. Og omtrent samme tidsplan så det kan bli hyggelig fremover.
På vei mot Cuba.
Planen er nå å seile videre til en liten havn for utsjekking av DR. Deretter tar vi fatt på en lang reise til Cuba. Den blir ganske lang fordi vi må nokså langt oppover Cuba før vi kan sjekke inn med immigration, Customs, Health og alt som skal til i Cuba. Hvordan det blir mulig å rapportere fra Cuba er usikkert. Så det kan være at neste rapport fra Coulant ligger litt lenger enn vanlig frem i tid. Men fortvil ikke: den kommer, den kommer. Om ikke så brått.
Puerto Plata, Dominican Republic, 5. mars 2011.