Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/plugin.php on line 59
Frisk seilas fra Savannah til Charleston.
Den 27. april kom co-skipper Tor om bord ved 12:30 tiden og avseiling ble satt til kl 17:00. Turen til Charleston var en “overnighter” og vi ville ikke sette avgangen for tidlig for å være sikre på at vi ville komme inn til Charleston etter at dagslyset var på plass. Vi hadde ca 3 timer bare for å komme oss ut av den strie motstrømmen og ut i havet og deretter var det en god natts seiling til Charleston. Total distanse var beregnet til 120 n.m. Og vi fikk en særdeles frisk seilas den natten. Med 2 rev i storseilet og 50% av genoaen gikk det så det fosset i 8-9 knop, men dessverre i en god del motstrøm. Med 16 m/sek med vind, med sterk motstrøm og ikke minst: en maks dybde på 15-16 meter på hele distansen, MÅTTE det bli mye rotete og ubehagelig sjø. Så det ble en typisk slitsom “arbeidsnatt” og vi var da også meget fornøyde da vi fortøyde i Charleston City Marina kl 10:15 neste morgen. Vi ble av marinaledelsen umiddelbart informert om at en Thunderstorm med 50-70 miles per hour vind var i anmarsj og vi gjorde båten klar til å møte stormen. Vi ble om bord for å se hva vi kunne gjøre. Ut på ettermiddagen fikk vi beskjed om at stormen hadde funnet det for godt å gå utenom Charleston - noe som passet oss helt utmerket.
Charleston
hadde vært et av høydepunktene på turen opp østkysten av USA vi virkelig hadde sett frem til. ALLE snakker pent om Charleston og begeistringen hadde så absolutt smittet over på Coulants besetning. Og det viste seg å være vel begrunnet: Byen var usedvanlig vakker og hadde et vell av gamle, vakre sørstatsbygninger. Som alle - tilsynelatende - hadde sine egne interessante historier. “The historic tour” var derfor som eneste lang og morsom historietime (eller egentlig to timer). Co-skipper Tor og skipperen - The Navy Buffs - hadde også en stor dag ute på Patriots Point hvor de brukte laaaang tid på besøket på hangarskipet USS Yorktown og u-båten USS Clamagare. Desverre var destroyeren USS Laffey i dokk for reparasjon så den var ikke tilgjengelig. Det var derimot en “mock up” av en Vietnam Support Base som var bygget opp for publikum og var interessant. Med andre ord: en stor dag for ”The Navy Buffs”!!
Vi hadde besøk om bord av Kristin (datter til Cindy og Roger), hennes mann Kris og deres 6 måneders gamle sønn. Som stortrivdes i Charleston.
Hele besøket i Charleston ble avsluttet med en gourmetmiddag på byen og en etterfølgende festlig aften på en irsk (!) pub.
Sumpland med alligatorer.
Kanalen oppover har bydd på mye sumpland og lange dager for motor. Det har vært opp tidlig om morgenen og gange 12-14 timer hver dag så vi har vært rimelig slitene når vi endelig kom til havn. Og “havn” har vært en blanding av små marinaer eller øde ankringsplasser. I en tidlig - og stille - morgentime da vi for sakte fart motret oppover “elven”, ble vi bevoktet av to alligatorer som lå og passet på oss fra hver sin side av elven. (Vi hadde dagen før hørt over VHF’en at totalt 7 alligatorer var observert i samme område). Like etter holdt vi på å kollidere med en annen som i sakte fart beveget seg over elven rett foran båten. Noen bading fristet ikke den dagen. Heller ikke når man så nærmere på vannet ble man særlig fristet. Det var mørke brunt og så ut som et voldsomt miljøproblem. Men det er kun gjørmevann som følger med sumpområdene og gjørmebunnen. Det er “rent” nok (lukter ikke) og inneholder ingen kjemikalier eller andre miljøstoffer vi først var tilbøyelige til å tro
Av steder vi anløp den uken og som fortjener å bli nevnt, er det vel bare Beaufort som kommer i denne kategorien. Men det var til gjengjeld en liten perle. Med en - for oss - en strategisk plassering ved vannveien akkurat når vi trengte en stopp. Byen hadde 4.000 innbygere og en hovedgate på 300 m som hadde ALT. Atmosfæren var så avslappende og hyggelig at vi tok en hviledag ekstra for å roe oss ned innimellom alle transportetappene.
Vi har i dag kommet til Norfolk/Portsmouth (Norfolk på den ene siden og Portsmouth på den andre siden av havneinnløpet). I Portsmouth har US Navy sin største Marinebase på USA’s østkyst og det er da også enorme områder med en stor menge med marinefartøyer vi har passert i dag. Alle er meget godt bevoktet: sikkert mer bevoktet enn vanlig etter senere tids hendelser i Pakistan. Vi har funnet oss godt til rette på en kjent og populær ankringsplass på Hospital Point og den norske båten Skamløs som vi har gått sammen med et par dager, ligger ankret opp 50 meter fra oss.
Oppsummering av turen Miami - Norfolk.
Turen har vært på 976 n.m og har gått gjennom statene Florida, Georgia, South Carolina, North Carolina og Virgina hvor vi er nå. Vi har kunn tatt to strekninger utenfor kysten: Fra Miami til West Palm Beach og fra Savannah til Charleston. Resten har vi gått Intracoastal Waterways. Det har vi gjort for å se og oppleve mest mulig av de forskjellige statene og fordi det har vært kortere. Skal man seile utenfor kysten må man som regel regne tre timer for å komme ut til dypt nok - og seilbart - farvann og det samme når man skal inn til et sted.
Vi har brukt totalt 24 dager på turen, hvorav 17 er seilingsdager og 7 dager er stilleliggedager. Vi har da hatt et gjennomsnitt på 41 n.mil pr dag hvis totaldistansen deles på samtlige dager og et snitt på 57 n.m pr dag når vi bare regner seilingsdager. Det viser at vi har hatt lange dager når vi først er i gang.
Områdene vi har gått i gjeonnom har vært flatt, flatt, flatt. Ikke en høyde har vært å se på hele turen og vegetasjonen har vært enten sumpland, enkel buskvegetasjon eller skog. Like flatt er det når det gjelder dybden på kanalen: her skal dybden egentlig være garantert ned til 4 meter (12 fot), men etter som også vannveiene har fått sine deler av budsjettkuttene, har det nesten ikke vært mudret de senere årene og kanalene er enkelte steder i ferd med å “sande” igjen. Særlig der hvor det er åpninger ut mot havet kommer det mye sand inn i kanalen og skaper problemer. Ikke klarer myndighetene å mudre opp og ajourholde dybden. Verre er det at de ikke klarer å flytte bøyer og markører raskt nok. Så det er ille nok at “terrenget ikke stemmer med kartet”, men det er ennå verre at bøyene ikke stemmer med terrenget. Vi har derfor flere ganger gått rett inn i sanden MIDT I LEDEN - der hvor det står at det skal være 3-4 meters dybde og det bare har vært 1,5 meter. Nå har det ikke vært noe problem: det er lett å trekke seg av igjen og det blir ingen skade på båten, men det er jo fryktelig irriterende selv om vi VET at vi med vår båt med 7 fots dybde er helt i ytterkant av hva som bør ferdes på kanalene. Mange amerikanere er også meget irriterte over den fallende kvaliteten på vannveiene.
Det har blitt gradvis kjøligere jo lenger nord vi har kommet og vi har nå fått kjølige netter - ned mot 12 grader - slik at vi har måttet finne frem sommerdynene igjen. Dagtemperaturen er imidlertid opp mot 26 grader så det er som gode, norske sommertemperaturer. Det har vært meldt en rekke Thunderstorms i det siste, men vi har heldigvis unngått dem alle og håper selvfølgelig at dette hellet vil følge oss videre. Vi har en liten værradio til 20 USD som sender lokale værmeldinger hele dagen og den er en meget god hjelp i vår korte og lange planlegging.
Videre planer.
Våre planer er å komme til New York den 16. mai. Dit er det ca 300 n.mil. Det vil si at vi kan slakke av på tempoet og ta det litt mere med ro i tiden som kommer. Og det er bra. For nå tar vi fatt på Chesapeake Bay som skal være det aller flotteste på amerikas østkyst opp til New York.
Vi gleder oss.
Norfolk, Virginia, 7. mai 2011
Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Hei. har fulgt deg/dere gjennom reisebrevene samt at vi fulgte med på “racet” fra kanariøyene og over. Veldig artig for oss delvise “landkrabber”, som forøvrig har fått vår farkost på vannet også. Vår båt, som ifjor fikk navnet Lagavulin (gjett hva/hvor det kommer fra) ser ut til å oppføre seg bra iår etter fjorårets møte med et skjær utenfor Lysekil. Her er det godværsperiode med bokstavelig talt flatt hav.
Fortsatt god tur, og fortsett skrivingen Per Andreas, meget artig å følge med på.
Kåre