Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/plugin.php on line 59
Titusville
var stedet bloggen ble avsluttet siste gang. Stedet var anbefalt av flere båter, men viste seg å være en gedigen skuffelse. “Byen” var jo ingen by i vanlig forstand, men kun en highway (US 1) med noen hus, noen småbutikker og noen slitne moteller på hver side. Akkurat slik vi har sett det på TV og på amerikanske filmer. Byen var derimot spredt over et stort område og uten bil har man ingen sjanse til å komme seg rundt. Og hele området hadde kun 2 - to - taxier til disposisjon. Hele området var dessuten preget av de vanskelige økonomiske tidene og det var mye lokaler - både forretningslokaler og hus/leiligheter - til leie og til salgs.
Bedre kommer det heller ikke til å bli med det første: JFK Space Center, som klart er den største arbeidsgiveren i området, hadde nettopp sagt opp 3.000 ansatte og nye 6.000 vil bli sagt opp i slutten av april. Det vil selvfølgelig gi dramatiske effekter i området. Den siste space-shuttel’en er planlagt skutt opp den 29. juni og deretter er det slutt. Ingen lys fremtid med andre ord.
Den vanskelig situasjonen har naturlig nok også medført sosiale problemer og høyere kriminaliet. En av restaurantene vi besøkte hadde for eksempel hyret egen politivakt for å hindre væpnet ran av gjestene! Da er det ikke like hyggelig å gå ut lenger.
Et hyggelig bekjenskap i Titusville var imidlertid sjøkuen - eller Manatee som den heter på amerikansk. “Sjøku” (amerikanerne kaller den også “seacow”) er et godt navn: Den blir ganske stor - opp til 600 kg - er vegetarianer og beveger seg rolig rundt i grunne områder meget og er totalt harmløs. Det var mange av dem i havnen i Titusville og en av de kom helt opp til skipperen når han lå i jolla og vasket vannlinjen. Snuten og ansiktet ligner veldig på trynet til en stor sel og den luktet ikke særlig godt da den dukket opp 50 cm fra trynet til skipperen. Det var et møte preget av nysgjerrighet fra begge parter som brukte god tid på å utforske hverandre.
Daytona Beach
var bare en overnattingsstopp hvor Sunniva mønstret av neste morgen. Vi så bare byen fra kanalsiden, mens det “virkelig livet” var på Atlanterhavssiden ble vi fortalt.
På grunn på vei mot St.Augustin.
Hele Intracoastal Waterway (ICW) skifter hele tiden. Sandbanker forskyver seg og staker og bøyer som marker grunnene må flyttes stadig vekk. Men ofte ligger flyttingen faretruende på etterskudd. Og det er ikke alltid lett å få tak i den lokal kunnskapen om hvordan sandbankene har lagt seg akkurat i dag. Vi var blitt advart om at Matanzas Inlet var et et område hvor sandbankene flyttet seg fort og hvor det kunne være vanskelig å komme i gjennom. Vi la oss midt i leden mellom stakene og bøyene som markerte leden, men gikk likevel rett inn i sanden. Intet problem: Det var bare å bakke seg ut igjen. Men ved vår kjøl som krever 7 fot vann - og vi var nå på nesten laveste vann - var det bare å gå tilbake og vente på høyvann neste dag. I marinaen vi la til fikk vi det råd å ringe til taubåtkompaniet som trakk de fleste båtene av grunnen (de aller, aller fleste båtene her nede er store cabincruisere og har jo mye større problemer når de går på grunn enn oss som bare setter kjølen i sanden). En taubåtskipper ga oss således klare instruksjoner om å gå så langt opp mot stranden på vestsiden av leden om vi turde - “og så går du ennå litt nærmere stranden” - og så “kiss the red markers”.
Dette gjorde vi så neste dag - og på høyvann - og hadde da ingen problemer med å passere Matanzas Inlet. St. Augustin neste.
St. Augustin.
Er den eldste byen i Nord Amerika. Med sin over 335 årige historie representerer dette noe veldig spesielt for amerikanere. Fortet Castillo de San Marcos ble påbegynt i 1672 og er i dag en av de eldste “standing structures” i USA. Det ble opprinnelig bygget av spanjolene for å beskytte deres interesser i USA og har gjennom tidene ført 6 forskjellige flagg, blitt bombartert og tatt flere ganger og også overlevd en rekke “hurricanes”. Fortet er liksom grunnstenen i St.Augustin som ikke er noen spesielt stor by. Den er preget av spansk arktektur og at Rockefellers partner, Flagler, tapte sitt hjerte til byen og investerte enorme summer i utviklingen av byen.
Det er en vakker by med ALT man kan tenke seg av kvaliteter. Man er rett og slett nødt til å bli glad i byen. Særlig gamlebyen selvfølgelig. Våre venner fra Sanibel i Florida: Cindy og Roger var også på besøk i byen på vei til sin datter i Charleston. Vi hadde således ypperlig og hyggelig guiding gjennom byen. Den samme helgen vi var der var det også “graduation day” på universitetet så det var et voldsomt liv i byen. Og ikke minst på puben “Trade Winds” om kvelden med god, amerikansk country og Rock musikk.
I St.Augustin lå vi på bøye utenfor byen. Detvar ikke mer enn 3-4 minutter med jolle inn til sentrum likevel. Noe skipperen liker godt. Her ute svinger båten mot vinden til en hver tid og med lukene oppe, strømmer vinden gjennom hele båten og gir en velkommen avkjøling om bord. Vi ligger også i behagelig avstand fra alle moskitos som når har tatt av etter vinterdvalen og leter etter nye ofre. Og dette er gjerne to-motors moskitos!
Fernandino Beach
var vår siste stopp i Florida før vi skulle ut av kanalen og ut til havs igjen. Byen var en liten by og dominert av to store cellulosefabrikker (så vidt skipperen kunne lukte: sulfat-cellulose) og var ellers kun egnet som en overnattingsstopp.
Savannah.
Etter 14,5 timers motorseiling kom vi frem til Savannah i Georgia. Byen som for de fleste vel representerer den mest erke-sørstatsbyen man kan tenke seg. Det er ikke uten grunn at TV serien “Roots” om slavetiden nettopp ble tatt opp i Savannah. For selv om den verste tiden er over, er det fortsatt kirker her som er “only for blacks or only for whites” som drosjesjåføren vår sa.
Byen er delt opp i et rigid nettverk av gater øst-vest og nord-syd, men myket opp med en mengde små parker som opptar ca 1 kvartal og som regel er ment å hedre en eller annen kjent sørstatsprofil. Det er mange vakre bygninger med sørstatsarkitektur og byen har så absolutt sin sjarm. Med unntak av riverside delen som er kjedelig.
1 dag i byen var imidlertid nok. I dag er vi tilbake i marinaen som ligger ca 15 km utenfor bykjernen og venter på co-skippr Tor som kommer tilbake etter ca to ukers påskeferie i Irland. Her i marinaen er det både sykler og bil (!) til utlån, så vi har booket bilen kl 11:00 for å dra til WallMart for å bunkre det vi trenger for å komme oss videre til Charleston.
Været har slått seg litt vrangt i dag, men det er en utfordring vi må regne med etter så mange drømmedager på rad nå.
Charleston: Here we come.
Savannah, Georgia, 27. april 2011
Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Ja da, vi følger fortsatt med på turen og den levende skildringen av opplevelsene underveis.
Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/coulant/wp-includes/formatting.php on line 82
Hi there just wanted to give you a brief heads up and let you know a few of the
pictures aren’t loading properly. I’m not sure why but I think its a linking issue.
I’ve tried it in two different web browsers and both show the
same results.