Mango

..bare navnet på en liten fiskerlandsby helt syd-øst i Irland. Etter å ha sovnet til banjomusikk stille og fredelig i en bøye i Dun Laoghaire på sørsiden av leden inn til Dublin kvelden i forveien, dro vi videre sørover kl 05.10 den 27. juli. Frode lever endelig opp til navnet morgenfugl, som han påberopte seg da vi traff hverandre men som forsvant sporløst da vi fikk barn, og kastet loss før vi andre våknet. Etter å ha snudd meg slik at jeg ikke skal få liggesår og polert cockpit, vekket han meg skånsomt i 9-tiden etter 10 timers søvn og etter at kaffen var klar slik at jeg kunne studere vindmølleparken som åpenbarte seg øst for oss mens jeg nøt morgensolen (jada, det var den romantiske versjonen). Jeg har forresten begynt å drømme igjen, eller rettere sagt jeg husker drømmene mine når jeg våkner. Utrolig lenge siden sist.. Noen som kan huske hva de drømte i natt og ikke minst som tørr å fortelle hva de drømte?

Fortsett å lese ‘Kilmore. Ta det med ro, ingen dramatikk..’

Vi dro fra Carlingford den 24. juli og valgte å dra til bukta utenfor Skarries for å overnatte i en bøye. Deilig seilas i 32 nm i finvær og østavind. Vi satt ute i cockpit og spiste egg &bacon til kveldsmat før vi gikk til sengs for en god natts søvn…trodde vi… Fortsett å lese ‘Nightmare in Skarries!’

Den 21. juli var vi i Belfast. Offentlig kommunikasjon fungerer bra i Irland, så vi tok tog og buss fra Bangor inn til Belfast. Første dag i shorts på lenge! Sola ble overmannet av skyer ut over dagen, men likevel grunn til et lite vær-smil. Med sin historie var denne byen verdt et besøk. Byen er fortsatt preget av relativt ferske episoder av “troubles” som de selv kaller det, og veggmaleriene taler sitt tydelige språk.. Fortsett å lese ‘Belfast -en litt sjelden opplevelse?’

Gaus, Roms og Brumund Dahl leter etter nye eventyr og Elvegris fortsetter ferden fra Fort William via Oban til Crinan Canal. Crinan Canal er en morsom opplevelse i fint vær etter noen dager i et heller begredelig scottish weather hvor vi knapt har våget oss ut av superundertøyet og seildressen.  Kanalen går fra Loch Crinan til Loch Gilp og består av 15 manuelle sluser hvor båtene først sluser seg selv opp og deretter ned igjen på begynnelsen av Clyde. Kanalen åpnet i 1801 og ble bygget for å skåne skipstrafikken for den farlige leden rundt halvøya Kintyre. En rask opptelling viser at vi har gått gjennom totalt 41 sluser og ca 15 svingbroer.

Fortsett å lese ‘Crinan Canel, Kip Marina og Firth of Clyde’

Jeg sitter nå på hotell Lovet Arms i Fort Augustus med et fantastisk trådløst internett, anbefalt av slusevokter Christian som ba oss hilse til Kathleen på hotellet! I kveld har vi vært på restaurant og spist den skotske nasjonalretten HAGGIS, som så vidt jeg har fått med meg er magesekken til en sau fylt med diverse innvoller. Slett ikke så verst som det høres ut til, nesten som pytt-i-panne med blodpølsesmak?!? Den så verre ut fersk i butikken med alle blodårene godt synlige utenpå en hardstappet magesekk… Vi har hatt to avslappende dager langs Caledoniakanalen, der de store høydepunktene har vært Loch Ness og sluser. Sjømonsteret glimret med sitt fravær, selv om det visstnok er en pub langs kanalen som garanterer at du ser uhyret etter å ha drukket en halv flaske whisky. Vi har såvidt smakt på den skotske whiskyen, men tydeligvis ikke drukket nok. Fortsett å lese ‘Sjømonsteret i Loch Ness og Fort Augustus’