Mango

Vi våknet opp etter utrolig mange timers god søvn, klare for å utforske down-town Peterhead. Barna var veldig happy med å få rørt litt på seg og tok roller-blades inn til sentrum ca 1 km unna gjestehavna. Den første vi traff på brygga svarte på spørsmål om han kom fra Peterhead; Yes, unfortunately! Nesten uten fordommer trasket vi likevel forventningsfullt mot sentrum..
Peterhead har ca 17 000 innbyggere og levde tidligere hovedsakelig av fiske. Nå har oljeindustri overtatt som hovednæring. Byen ble senere omtalt som a rough place, noe som stemmer med våre erfaringer. Vi lette et par timer etter et sted å kjøpe is og et sted å spise lunch hvor også barna kunne være med inn! Christian leste senere at ca 90% av skotske restauranter ikke har child license, selv midt på lyse dagen. Utvilsomt lite barnevennlig!! Vi fant til gjengjeld ekstremt mange minibanker og avsluttet dagen på Morrisons, en matbutikk med veldig bra utvalg i ferskvarer og det meste magen kan begjære. En hyggelig havnesjef og grei nok gjestehavn med lekeplass i nærheten gir et lite pluss, selv uten trådløst internett. Det viste seg å være en tilbakevendende problemstilling… Vi lå ved siden av Clas Jøran uten sikkerhetsliner, med grilldress, tøfler og vanlig regntøy som hadde brukt 6 døgn fra Koster. De dro fra Strømstad samtidig med oss, så kan dere jo selv vurdere om dere trekker de samme konklusjonene som oss om erfaring, respekt for sjøen osv.. De hadde glemt pass og fikk derfor et timelangt besøk av tollmyndighetene i havna til tross for EU-medlemsskap. Are you the guys from the boat with no name? Noop. De mente det ikke gikk an å få verre vær på veien tilbake over Nordsjøen, men sjekket likevel på oppfordring værmeldingen før de vendte nesen mot Sverige igjen. Vi lå også ved siden av Tom B med besetning som vi traff i Nordsjøen.