Mango

Vi passerte den portugisiske grensen for gennaker i 6-7 sm nw vind og silkeføre den 20. august. Etter 31 nm fra Bajona med Yatzy på fordekket med jentene og slalom-kjøring mellom mer eller mindre merkede fiskebøyer ankom vi Viena do Castilo på kvelden sammen med Barolo og Hilde. Etter 6 timer på sjøen rett etter skoleslutt var det godt for barna å få løpt litt på land. En svært hyggelig havnesjef sto klar da vi fortøyde og forklarte oss at vi kom akkurat til rett tid siden det var “fiesta” i byen de neste 5 dagene. (Vi trodde først han sa siesta, men skjønte etterhvert at det var fest han mente..). Havnesjefen og tolleren ventet tålmodig på at vi skulle avslutte et raskt tapas-måltid hos Reidun og Finn i Hilde før vi “sjekket inn” i landet. Etter å ha vist pass og båt-papirer fikk vi en utskrift som de angivelig godtar også nedover i Portugal, slik at vi reduserer papirmølla i kommende havner. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at Portugal er et Rimelig land med stor R. Havneavgiften er 19 euro, så da får vi heller ta til tåls med at det ikke er internett eller strand med rent vann i nærheten. Det er en ny og fin havn med bra dusjanlegg og vaskemaskin et lite stykke unna havna. Det er en liten marina, men muligheter for å ligge på utsiden hvis det er fullt. Det er svingbro inn til havna som egentlig stenger 18.00 på kvelden, men åpner ved behov ihvertfall når man skal ut igjen.. De to neste dagene var vi på oppdagelsesferd i en svært sjarmerende by med 37 000 innbyggere som riktignok hadde sin storhetstid på 1600-tallet som Portugals største fiskehavn, men som fortsatt er en relativt stor fiskehavn (torsk) og ikke minst tiltrekker seg turister fra Minho-området. Festivalen vi dumpet rett oppi kalles The Romania de Nossa Senhora d’agonia (Our Lady of Sorrows). Den er regionens største og tiltrekker seg tilskuere fra hele Portugal. Vi var på parade den 22. august sammen med mange 10-talls tusen andre tilskuere helt fra Lisboa-regionen som ville beskue Grupo la Bomba (trommeslagere som slo det de klarte.. som Elma sa: Det ristet i brystet mitt), folkedrakter som ifølge en lærer vi traff fra Lisboa gjenspeiler om de arbeider med landbruk eller fiske, i tillegg til brudedrakter med ekte gullsmykker som ble voktet av livvakter. En opplevelse å ha vært der, men deilig med ro og fred da vi dro derfra. Det var virkelig underholdning fra tidlig morgen til sen kveld enten du ville eller ei.. Vi var på en lokal restaurant og betalte 25 euro for middag for 4 inkl drikke og kaffe etterpå (NOK 8 for en halvliter øl!). Støyforurensning er åpenbart et ukjent fenomen her, selv om vi fikk høre at havnesjefen hadde ringt politiet to ganger natt til 23. august og klagd over støy i havna.. Den 21. august var vi på sykkeltur rundt i byen etter skoleslutt, og den 22. august hadde vi invitert Hilde og Barolo til fotballkamp på gresset ved havna. Det var ingenting å si på innsatsen, og jeg tror både voksne og barn fikk en god treningsøkt. Myk fotball og barbeinte spillere utjevner de forskjellene som eventuelt måtte være i rent fotball-messige kvaliteter :-) . Når det er sagt så håper Lina og jeg at Haslum Panter klarer seg utmerket uten oss. Vi gleder oss til høstsesongen 2009 og har i mellomtiden treningskamper for å være godt rustet til vi kommer tilbake!!