Mango

Etter noen timer i Morro Jable fant vi ut at dette ikke var et blivende sted, sjekket værmeldingen og kastet loss mot Tenerife den 6. oktober kl 18.00. Nattseiling er deilig, ihvertfall så lenge du har havet for deg selv! Etter noen timers gyngete halvsøvn hvor jeg mer enn registrerte at vi seilte fort, hoppet jeg i seiltøyet for å avløse Frode ca kl 24.00. Vi lå da allerede nord for Las Palmas og hadde de siste par timene hatt et digert cargoskip på parallell kurs i omtrent samme fart som oss ca 5 nm lengre nord. Skipet hadde sakte men sikkert nærmet seg vår kurs…

 ..og da jeg stakk hodet opp av luka var det bare 2 nm unna. Med lanterner både foran i baugen og bak, visste vi at skipet var mer enn 50 meter langt. Frode kalte dem opp over VHF mens jeg holdt kursen. Det tyske lasteskipet svarte prompte at de ville passere foran oss og at vi bare kunne holde kursen, hvorpå de nesten umiddelbart etterpå endret kurs inn til Las Palmas og passerte i temmelig neglebitende avstand foran baugen vår. Vel vitende om at de kjente til vår posisjon var pulsen likevel under kontroll. Bildet ser ut som en bursdagsfest for rumpetroll, men er altså et digert cargoskip som passerer rett foran baugen vår.. Med alle lysene fra Las Palmas godt synlige gjennom natten fortsatte vi vestover med 6-9 ms østlig vind og behagelige 1-2 m dønninger, uten andre forstyrrelser enn noen uskyldige fiskebåter.

Etter et par timer dukket det imidlertid opp to skarpe hvite lys i baugen. De blinket helt kort ca hvert 10 sekund. Det var helt umulig å vurdere avstand, men det så da virkelig ut til å være rett foran oss?! Fiskebåter? neeeei.  Drivgarn? Tjaaa, manglende og rar merking av fiskebøyer var vi jo vant til fra Portugal, men hvor langt unna var de egentlig i så fall?!?! For første gang på turen vekket jeg Frode for å få en second opinion. Vi kom til samme konklusjon: Det måtte være drivgarn. Etter først å ha bestemt oss for å få “bøyene” på babord side, jibbet vi likevel for å ikke komme altfor langt nord, og fikk lysene på styrbord side før Frode ba tynt om å få et par timer til i en mer enn varm nok køye. Etterhvert var det igjen på tide med vaktskifte. Klokka var 04.30 og jeg var trøtt som en dupp. Med tankene kretsende rundt disse lysene som var rett foran baugen, men som likevel aldri kom nærmere, sovnet jeg som en stein. Etter 3 1/2 time ble jeg vekket av kapteinen som beordret styrmann på dekk med beregnet ankomst Tenerife ca 08.30. 

En godt tygd MANGO-besetning ankom Marina Santa Cruz på morgenkvisten på Hannas bursdag, etter å ha tilbakelagt 102 nm i løpet av natten. Med en gjennomsnittlig båtfart på 7,2 knop med ett rev i storseilet fikk MANGO nok en gang velfortjent skryt for godt gjennomført seilas!

“Drivgarnet” har vi forresten aldri fått noe helt sikkert svar på hva var, men det er mulig at det var lysene fra flyplassen nord på Tenerife, eller kanskje noen litt snodige fyrlykter på nordspissen av Tenerife?!? Lysene forsvant først da det ble lyst om morgenen, og siden har ingen sett dem før….

Barna, som hadde fått beskjed om at vi nok ikke ville komme til land før godt utpå dagen, våknet uthvilte og godt fortøyd til nok en skoledag som startet kl 09.00. Siden det åpenbart ikke er aktuelt å sove i skoletiden var det like greit å sette hele hurven i arbeid for å holde oss våkne. Barna er topp motiverte for skole så de jobbet for fulle mugger (de vil absolutt ikke kunne mindre enn de andre neste skoleår), mens Frode sjekket inn i havna. Deretter ventet utvendig og innvendig båtvask, og 4 stk sengetøy fikk testet havnas vaskemaskin før skoleslutt. 

På ettermiddagen utforsket vi byen Santa Cruz som har en befolkning på størrelse med Oslo (ca 500 000), med hovedsiktemål å finne skjøtestykke til strømmen på brygga (det låner de vanligvis ut i havna) og WIFI som angivelig skulle være gratis bare vi klarte å finne kiosken (rett oppi byen -no problem) for å få en kode. Internett fant vi etterhvert ut at var tilgjengelig uten kode med vår fantastiske antenneforsterker…

Havna her er preget av at det også er storbyens ferjehavn. Den er velfungerende men ikke spesielt hyggelig. Havneavgift er 20 euro. Dusj, toaletter og vaskemaskiner er godkjent. Byen noen hundre meter unna er faktisk veldig koselig med grønne parker, trange gågater og enda trangere enveiskjørte gater som er rimelig vanskelig tilgjengelige med bil. Bybildet preges av gatefeiere med koster av palmeblader(!) og små koselige restauranter på nesten hvert hjørne. Det er påtakelig mange barnebutikker her, så barna gikk nærmest berserk på leting etter klær og utstyr til kusine Thea som snart kommer på besøk, mens jeg løp bak og prøvde å forklare at det er litt vanskelig når vi ikke vet hva hun har og hva hun trenger… Her finnes uansett alt man måtte ønske av det meste og det er et veldig greit utgangspunkt for å utforske øya!

Etter fjellturen den 8. oktober var dagen etter tilegnet en tur på El Corte Inglès etter skolen. Hmm, det må være måneder siden sist vi var i nærheten av et shoppingsenter. Vi fikk tak i web-camera, polarisasjonsfilter til kameraet mitt, en kjele tilpasset storhusholdning i båten og foretok storinnkjøp av mat for første gang siden Rubicon på Lanzarote! Barna gleder seg til å spise taco i båten for første gang siden vi forlot Norge.. Det har vi ikke klart å oppspore tidligere. Tilbake i båten fikk Elma stusset håret hos sin faste frisør som tilfeldigvis var ombord.

På kvelden hadde vi besøk av Calle Andersen (Molo var hjemme..) som jobber for Petter Olsen og er her nede en uke i måneden, sammen med sin spanske kollega Rafael som også skal seile ARCen. Rafael har seilt masse her nede og hadde mange gode tips om havner her, på La Gomera og El Hierro som han absolutt mente vi burde prioritere å besøke.

Båtskolens lærer har utvilsomt en utfordring med å beskjeftige elevene sine.. Elma er ferdig med èn norskbok allerede, og er godt i gang med gunntall 2b som hun etter det jeg forstår først skulle ha begynt på etter jul. Lina har et ganske mye mer omfattende pensum, men også hun ligger foran i matte sammenliknet med ukeplanene vi har lastet ned fra skolens hjemmeside. Hun er også à jour i de andre fagene..tror jeg. De lærer faktisk ganske mye engelsk i hverdagen, selv om spanjoler jevnt over snakker veldig dårlig engelsk. Jeg var inne på nettet i går og printet ut diverse norsk, matte og engelskoppgaver til barna fra de sidene som er anbefalt på skolens hjemmeside (bra!!). Vi er veldig fornøyd med at vi tok med printer, selv om det er er smule tungvint å pakke den opp og ned for hver gang den er i bruk.. Vi har også hatt god nytte av de kryssord- og aktivitetsbøkene vi hadde med hjemmefra til barna. Det er veldig greit å ha som ekstraoppgaver på skolen. 

GRATULERER med 10-års dagen Hanna! Lina savner deg masse, som du ser av tegningen hun har laget til bursdagskalenderen vår! Hun har også laget sin egen kalender med nedtelling til du kommer på besøk i Karibien, og gleder seg utrolig mye til å se deg. Hun ville nok gjerne ha snakket med deg hver dag hvis det var mulig :-) 

Bolten gjennom festebraketten på masta som sørger for at bommen sitter fast (Seldèn) er utslitt og må byttes. Det kan utvilsomt få ganse heftige konsekvenser dersom bommen løsner fra masta. Vi merker godt at det er stor slitasje på utsyr og deler på båten når vi seiler så mye. Vedlikehold og ettersyn inngår i hverdagsrutinene.

I kveld 10. oktober er ny bolt på plass på bommen og båten rykker igjen utålmodig i fortøyningene og vil ut av havna. Værmeldingen er fin, så vi drar nok ut på svai i morgen tidlig etter noen dager i havn med litt småruskete vær. Selv om det fortsatt er varmt har vi hatt regnskurer innimellom de siste par dagene. I butikkene her har de nå tatt inn høstkolleksjonen med tykke gensere og jakker, luer og votter! Værmeldingen for BAROLO og HILDE som fortsatt ligger på Lanzarote(?) er vel strengt tatt ikke like gunstig, men vi håper å se dem igjen snart.

Vi har vært i kontakt med TEKLA som ligger i Mogan på Gran Canaria og som fortalte oss om den svenske båten Dan Anne som vi traff i Cascais. De kom ut i et forrykende uvær på portugalkysten, brakk bommen, tilkalte redningshelikopter som ikke klarte å plukke dem opp og forlot til slutt skuta drivende i havet mens de selv ble plukket opp av et tankskip. La oss håpe at båten deres blir funnet! Og til oss andre: Vis respekt for vær og vind, og sjekk værmeldingen nøye før du legger fra land! Været forandrer seg raskere enn du aner, ikke minst i området her nede!!

Jeg kommer tilbake til spørsmålene dine Hanne. Må bare avholde en liten spørreundersøkelse først