Mango

Med pilotbokas beskrivelse friskt i minne fortsatte vi sydover den 6. oktober: “Barren and bare, with some of the best beaches of the whole archipelago.” Fuerteventura er den nest største av kanariøyene, og vi hadde faktisk litt forventninger før vi seilte hit. Vi må nok dessverre si at de forventningene ikke ble innfridd, ihvertfall ikke fra en seilers synspunkt. Etter ca 20 nm seiling sydover med stikkord sol, skole, seiling og spinnaker kom vi frem til Morro Jable på sydspissen av Fuerteventura kl 14.00 den 6. oktober. Havna heter MORRO (jable), men de har tydeligvis en litt annen humor enn oss. Det er en reinspikka commercial havn, hvor de ikke har tenkt seiling på kanskje 15 år .. if ever.

Vi fikk tross alt lov til å ligge longside på en ledig “commercialplass” over natta hvis vi ville. Alternativet var å bli landsforvist til flytebrygger i en bukt vest for havna uten landforbindelse.. Hvis vi hadde tenkt å ligge lengre måtte de av en eller annen grunn ha permission fra Las Palmas? Spørsmålet var med andre ord hva vi ville….. Mens vi funderte på det, fant vi tilbake til vårt gode humør og dro på stranda. Siden vi hittil ikke hadde sett noe til de bebudede fantastiske strendende på Fuerteventura måtte det jo bare være bra her helt syd på øya! Barna koste seg veldig i sanddynene, og vi forsto endelig hvorfor noen i det hele tatt drar hit på ferie. Strendene helt syd på øya er bra, ingen tvil om det. Det er en koselig liten strandpromenade med flere små restauranter og butikker som antakelig holder til èn ukes sydenferie hvis du er veldig sliten, men det er etter vår oppfatning ikke godt nok til å forsvare et besøk av langturseilere. Resten av øya er bortimot ubebodd og består nesten utelukkende av svarte lavafjell…

Huff, nå hørtes jeg sikkert veldig negativ ut.. Hvis jeg er urimelig mot noens drømmeøy, så må dere bare synge ut!!