Mango

Vi ankom La Palma 17. oktober kl 22.00, etter 10 timer på sjøen og en seilas på ca 62 nm fra La Gomera i god seilvind fra nord. Vi hadde egentlig tenkt oss tilbake til Tenerife, men ombestemte oss et par nautiske etter avreise. Både barna og vi hadde lyst til å møte EmBlem og Amor Fati som vi visste at var på vei fra Madeira til La Palma! Med korrigert kurs fikk vi en deilig dag på sjøen i sol og ca 9 ms. Barna var for første gang våkne da vi kom til land etter mørkets frembrudd. De var nærmest andektige da de tok på seg sikkerhetsutstyret for ”nattseilas” (mann-over-bord alarm, lykt på armen og sikkerhetsline), og fulgte spent med da Fred. Olsen ekspressen føyk rett forbi oss i mørket i 33 knop. Santa Cruz er en ganske stor by med mange lys, så det var godt med 2 par ekstra øyne for å finne de grønne og røde lysene som viser innseilingen til havna. Vi hadde hatt kontakt med EmBlem og Amor Fati på VHF og visste at de lå og ventet på oss etter nettopp å ha avsluttet sin seilas fra Madeira. Det ble en hyggelig, men sen fredagskveld med gode historier og oppdatering på alt som hadde skjedd siden sist vi møttes. EmBlem har vi ikke sett siden vi dro fra Norge!

De må ha rimelig dårlig fantasi her nede, når også den største byen på naboøya Tenerife heter Santa Cruz. Santa Cruz de La Palma er en stor ferjehavn med en helt ny marina med veldig god plass! Heller ikke her er selve havna spesielt hyggelig, men Club Nautico med svømmebasseng og restaurant, mange containere og mye betong 100 meter unna, står til rådighet for havnas gjester. Siden vi kom hit har barna gått til sengs hver kveld med en glorie av klor og svømmehud mellom tærne. Havneavgift er behagelige 14 euro + 5% mva per natt. Det kan vi absolutt leve med noen dager, selv om vi må gå opp til Club Nautico for å finne dusj, toalett og internett.

Sentrum og gamlebyen er også veldig koselig, bare man kommer seg forbi høyhusene som er det eneste vi ser her fra havna.

Å forflytte seg 10-12 000 nautiske mil i løpet av et år kan til tider være litt slitsomt, så det er både deilig og nødvendig å ligge stille noen dager innimellom. 12 000 nm (22 224 km) tilsvarer ca 30 nm per dag i løpet av et år. Hvis man regner en gjennomsnittsfart på 6-7 knop blir det følgelig ca 5 timer på sjøen per dag i gjennomsnitt. Men slik som dette tenker vi selvsagt ikke til daglig! Vi tar noen skikkelige jafs på ”milometeret” over Atlanterhavet (2800 nm) og når vi er flere døgn på sjøen, så her er det ikke noe stress. Vi har hittil seilt mer enn 3 000 nm, så deler av turen har vi allerede bak oss

Den 21. oktober leide den norske kolonien EMBLEM, AMOR FATI og MANGO biler for å utforske øya sammen.

La Palma går under tilnavnet ”the pretty island” på grunn av sin frodige natur. Det er den grønneste av øyene, selv om også denne øya preges av imponerende fjellmassiver og vanvittige klippeformasjoner. På vei opp mot verdens største krater La Caldera de Taburiente kjørte vi gjennom åpen barskog hvor barna hadde konglekrig og kjørte ”slalom” mellom trærne på underlag av barnåler. Hvis det ellers hadde vært snø hadde deler av øya vært perfekt for løssnøkjøring!

Verdens største krater er 27 km i omkrets og 763 meter dypt og ga oss realt magesug da vi kom opp til kanten og kikket ned. Krateret ligger rett ved det høyeste fjellet på øya som er Roche de la Muchachos på 2 426 moh. Det siste vulkanutbruddet her skjedde ikke lengre tilbake enn i 1971 på sørspissen av øya. Aktiviteten under jordskorpa og trykket i fjellene på vestkysten av øya følges nøye av forskere. De mener at vestsiden av øya kommer til skli ut og forsvinne i havet i løpet av en estimert tidsperiode mellom 2005-2505.

På nordsiden av Muchachos ligger et internasjonalt astrofysikk observatorie. På forskningssenteret er det en imponerende stjernekikkert og måleinstrumenter som ser ut som digre speil. Her skulle du ha vært Casper!

Fulle av synsinntrykk vi trenger tid for å fordøye var vi veldig klare for annen type føde da vi kom ned til Garafia. Å bestille lunch til 13 stykker i en avsidesliggende liten landsby viste seg å ikke være helt uproblematisk, men med mette mager vendte vi omsider oppover i fjellsiden igjen. Morten Markmus førte an inn i jungelen på veier som definitivt ikke var beregnet for våre lave leiebiler. Vi passerte et øde sitrontre hvor vi ikke klarte å la være å gå på sitronslang. Da vi så en diger okse i veikanten mente Lina det var bra at vi ikke hadde rød bil. Hun har lært om tyrefekting må vite. Etter en særdeles humpete opptur hvor vi rimelig lattermilde lurte på om vi idet hele tatt ville komme ut igjen på toppen, kysset vår veiviser asfalten da vi omsider nådde toppen med oppskrapte bunnpanner. På veien videre traff vi noen uregjerlige geiter, var en snartur innom øyas regnskog og så et utall bananplantasjer vaglet opp i skråninger som får en mellomstor norsk fjellgård til å likne et mønsterbruk på Jæren.

Øyas befolkning på ca 87 000 mennesker livnærer seg i stor grad av bananproduksjon og annet jordbruk som tomater, agurker, druer og sitroner. Det er nesten ikke turisme på øya, angivelig fordi det er få strender her.

Da vi kom tilbake fra vår oppdagelsesreise lå LAS PRIMAS med kusinene Cecilie og Lene Hammersland godt fortøyd i havna, og dermed hadde vi hyggelig besøk resten av kvelden. ALUMNI DEL MAR fra Stavanger ligger også i havna, så Jon hadde mange gjester på bursdagen sin i går 22. oktober! Det er heldigvis tak over uteområdet ved bassenget, slik at vi hadde et sted å søke ly da noen plutselig åpnet krana over oss!

På La Palma har vi virkelig funnet roen. Det er blitt 23. oktober og vi tilbringer stort sett dagene ved bassenget etter skolen hvor 7 barn i alderen 5-14 år storkoser seg med svømming og Frodes stupkurs. Barna leker veldig greit på tvers av kjønn og alder. Vi har synkronisert skoletider og leggetider, og har et velfungerende lite samfunn i havna her.

I går snakket vi med RUFFEN, som sto på toppen av El Teide på Tenerife med håndholdt VHF, ca 65 nm unna!!

Det er blitt 24. oktober, FN-dag og bestemor Grethes bursdag. Gratulerer med dagen!

Etter et par netter med opptil 1 meter swell inni havna, blir det nok antakelig avreise herfra i morgen tidlig (gjesp..). Båtene har gynget noe aldeles forferdelig nesten kontinuerlig i 2 døgn, til tross for at både vind og bølger kommer fra nord-øst og innløpet til havna ligger mot syd! Det føles nesten som å være på treningsleir før kryssing av Atlanterhavet, og vi har for lengst konkludert med at landkrabber hadde blitt sjøsyke selv om båten er veldig godt fortøyd.. Når avlasteren på fortøyningstauet til EmBlem ble rykket tvers av og fortøyningstauene er like slitt som etter mange års normalbruk, så sier det ganske mye om hvor urolig det er i havna. ..til tross for 6 fortøyningstau på hver side av båten og mange spring i hver retning..

En bølgeforsker kan kanskje fortelle oss hvorfor det er så mye swell i en gjestehavn som ligger bak en kilometer lang molo, og hvor det i tillegg er en ekstra molo på tvers mellom oss og ferjehavna!?!