Mango

Neste morgen var det fortsatt tett tåke, men med dagslys så vi straks lysere på våre fremtidsutsikter. Vi suste ut av havna med tidevannet kl 08.00, og la snart kursen østover gjennom en renne mellom alle grunnene nord for Frankrike og Belgia. Hele den sydlige delen av Nordsjøen ser ut som om en eller annen sinnssyk sjømann har laget en praktisk prøve til Kystskippereksamen med flest mulig snubletråder.

Separasjonssonene ligger tettere enn hagl med enorm skipstrafikk (21 skip på radar samtidig) og gigantiske ”parkeringsplasser” for skip. Jeg telte mer enn 200 olje- og gassplattformer på kartet over søndre del av Nordsjøen, i tillegg til enorme vindmølleparker og annet småsnacks. Vi rakk så vidt å krysse den bredeste av separasjonssonene før mørkets frembrudd. Denne gang en natt uten tåke.

I løpet av nattens mørkeste timer var det skipperen sin tur til å få hodebry da han plutselig så To korte og ett langt blink rett foran båten, som betyr You sail into danger. Slepelina på kartplotteren slo dobbeltkrøll når første forsøk på å gå utenom oljeplattformen viste seg å gi kurs rett mot en ny plattform. Vi må holde oss minimum 500 meter unna plattformene.

Det begynte å lysne før vi måtte forsere gjennom en diger vindmøllepark. Med nesten vindstille var det en ganske hyggelig opplevelse etter at vi først hadde ”kranglet” litt med et par skip da vi skulle krysse leden inn til Ilmuiden. Siden det er et temmelig rått parti er det bare å gi seg og være defensiv.

Før jeg gikk av vakt hadde jeg byttet ut det franske gjesteflagget med det nederlandske, men glemte å gi beskjed til skipperen ved vaktskiftet. Han byttet dermed også gjesteflagg, denne gang tilbake til det franske… Riktignok er det like farger, men jeg tror vel kanskje ikke den flyvende hollender setter pris på loddrette striper i gjesteflagget.

Nederlendere er kjent for å være særdeles rigide på regelverket, og sender gjerne ut helikopter for å ta bilde og bøtelegge båter som ikke overholder det. Siden disse bøtene etter sigende inndrives også utenlands og vi selvsagt er særdeles lovlydige av oss har vi gått til anskaffelse av en motorseiling-trekant!! Så vidt oss bekjent er dette noe som ikke en eneste båt i Norden bruker, og som heller ikke vi hadde hørt om tidligere. Vi har dermed en særdeles pent brukt trekant til salgs!!!

Vi hadde egentlig tenkt oss inn til Den Helder, men siden det var fint vær og vi ikke har hørt noen snakke pent om den havna, så fortsatte vi videre til Vlieland som viste seg å være en kjempesjarmerende liten øy! Øya er en del av de vest-frisiske øyer som trygt kan anbefales som stoppested på vei til eller fra den engelske kanal. Etter 199 nm og 33 timer med motorseiling i lite vind var vi helt fornøyde med å snorke i Nederland den 3. juli, etter en hyggelig middag med våre nye svenske venner som takk for “lån” av radaren vår.

I hele Nordsjøen er vanndybden kun 30-50 meter, noe som forklarer hvorfor området er beryktet for sine lunefulle forhold. Det skal langt mer til før det blir ubehagelig på andre hav når man vet at 8 000 m er gjennomsnittlig havdybde. Vi har heldigvis så langt kun opplevd Nordsjøen fra sin beste side