Mango

Da vi kom tilbake til Dover den 1. juli lå svenske Don’t look back og ventet på å slå følge med Mango ut av havna. De har ikke radar og hadde ventet i 3 døgn på at tåka skulle lette! Denne ettermiddagen var det strålende sol, og vi bestemte oss for å seile gjennom natta oppover mot Nederland. Dette er den trangeste delen av den engelske kanal. Separasjonssonene som må krysses på 90 grader dekker nesten hele kanalen, så vi måtte først seile over til den franske siden av kanalen før vi kunne legge kursen østover. Kvelden ble en påminnelse om at været her skifter helt ekstremt raskt og uten forvarsel, og at det er utilrådelig å krysse verdens mest trafikerte område uten radar! I løpet av noen få minutter endret været seg fra skyfri himmel og strålende sol til en fullstendig ugjennomtrengelig tåke tjukkere enn grøt. Don’t look back forsvant et par ganger i tåka til tross for at de lå så nært oss som det var forsvarlig å ligge. Vi bestemte oss for å gå inn til Calais og heller dra videre tidlig neste morgen, etter at vi holdt på å seile på et skip som lå for anker og som plutselig sto som en vegg rett foran oss i tåka. Vi hadde sett skipet lenge på radaren og trodde vi hadde grei klaring… Etter 25 nm tuslet vi litt slukøret inn i Calais Marina* rett før mørkets frembrudd den 1. juli. Harbour Master var hyggelig og utsatte siste broåpning noen minutter for å vente på at vi skulle komme oss inn i havnebassenget. Vi fortøyde i tåkehavet, og drømte snart søte drømmer om sol og bedre sikt neste morgen, mens Spøkelseskladden lo rått på utsiden av båten.
*30 euro