S/Y Rikaros

Martinique var en velorganisert på alle måter og den er Fransk. Her fungerte euro og det er godt utvalg av varer. Vi benyttet tiden til å handle og “sosialisere” med de andre båtene. Marit og Anne hadde en liten tur for å handle noe mat. Den “lille” turen ble 7 timer, men det var blide jenter, som kom tilbake med mange “røverkjøp”.  Skipperen fikk overlevert et nytt kamera, som kunne tåle støt og vann.

Daniel og Elise storkoste seg med Pia, Mads og Martin, de freser rundt med jolla mellom båtene. Nå var verken skipperen eller Marit dugene, som lekekamerater. Skipperen var egentlig fornøyd med det og benyttet anledningen til å gå på byen med Petter for å se etter “gottebutikker”. Det er alltid noe en trenger til skipet og som er kjekt å ha. Dette er det bare vi menn som skjønner. Skipperen ser det som bortkastet tid på å overbevise skipper fruen hva som viktige ting å ha ombord. Skipperen later som han ikke ser skipperfruens lette hoderistelse med et litt oppgitt smil om munnen, når han kommer tilbake med et funn.

Napolien kvinne Mariee kom fra denne øyen, Hun har en statue her i parken, men hun var nok ikke så populær. Hodet på statuen er borte, årsaken kan være at hun fikk Napolion til å gjeninnføre slaveriet igjen.

Vi hadde noen koselige kvelder i cockpiten utover de sene kveldstimer.

Mandag ettermiddag, etter siste handlingen valgte vi å gå opp til St. Pierre som ligger lengere nord på øyen. Det var vanskelig å få dreggfeste da det var brådypt inn mot land. Skipperen vurderte nesten å bære dreggen inn på stranden før han fikk feste.

Denne byen var før 1902 hovedstaden og ble kallet Karibiens Paris. Det bodde på den tiden 30.000 mennesker her og den var veldig sentral for handelen i området.

I mai dag i 1902 var det et vulkan utbrudd som under en time drepte samtlige innbyggere med unntak av en person som satt i fengselet.

 I dag bor det kun 5.000 mennesker her. Vi kunne se en del ruiner fra den gangen. Det var mektig å gå rundt og tenke på den skjebnen som rammet så manger på kort tid.

Freddy fra Leahnis kom innom, han hadde funnet et nytt punkt, som laget knirkelyd bak i lugaren. Freddy har jobbet mye med sin båt, som nå kan regnes som knirkefri. Men dette punktet knirket mye og lett å gjøre noe med. Freddy brukte under 10 min, så forsvant knirkingen fra lugaren. Fantastisk og en stor takk til vår helt.

Vi skulle gå videre til Portsmouth på Dominica onsdag den 3. mars kl. 06.00. Det ligger helt nord på øyen ca. 56 nm fra vårt ankringsplass.