Sitter i cockpit og skriver. For første gang på lang tid er det blitt overskyet. Men vi har p.t. god bør (fart 6,5 - 7,2 knop) på vei mot Kap Verde øyene.
Normalt skulle vi forlengst ha plukket opp passaten og vært godt i vei direkte mot St.Lucia, men værsysteme i Atlanteren vil det tydeligvis annerledes. Havet er nå full av Vestlige og sydvestlige vinder og de som startet med å gå rett mot St.Lucia blir rapportert mye liggende i vindstille og ikke minst: de har fått og vil få mye vind rett i mot. Selv så gikk vi altså rett sydover for å få tak i passaten på ennå sydligere breddegrader, men passaten ser også ut til å være langt unna for oss også.
Akkurat nå styrer vi kurs 248 grader som er en kurs mot de vestligste av Kap Verde øyene. Og så håper vi å plukke opp passatvinden der.
En ting er sikkert for alle som deltar i ARC’en i år: Det går mot en veldig laaaang ARC og ankomst tidspunktet St.Lucia er for de aller, aller fleste skjøvet ut i tid med mange dager.
Vi har i løpet av dagen blitt god-venn med vindroret “Roar” og han tar de fleste rorvaktene nå. Veldig behagelig. Vaktene kan derved frigjøres til andre oppgaver (selv om Roar følges nøye hele tiden).
Det aller beste med Roar at han ikke trenger strøm og jobber stille og rolig.
For strøm er som kjent en utfordring i alle båter. Vi starter motoren kl 12:00 hver dag for å lade batteriene. I starten måtte vi bruke 3 timer til lading, men etter hvert som vi har gått hardhent til verks for å redusere strømforbruket, kan vi kutte ned på ladetiden. Vi har dessuten hatt medvind hele tiden slik at vår vindgenerator ikke har kunnet bidra mye på ladingssiden. Og slik vil det nok være helt til vi kommer over til Karibien.
Livet om bord i Coulant går etter hvert mer og mer over i rutinemessige former. Skipperen fikk i Spania laget et plexiglass til det store bordet i salongen og dette er nå lagt over kartet over ruten over Atlanteren. Ved hver ny værrapport tegnes således det nye vindbildet på plexiglasset over kartet for overfarten. Bassert på dette oversiktsbilde fattes beslutningen om veivalg de neste dagene.
SKULLE det vise seg at det mest fornuftige vil være å gå til Kap Verde øyene, vil vi også benytte anledningen til å bunkre diesel slik at vi KAN gå lengre stykker for motor hvis det blir helt vindstille igjen.
Ingen på Coulant har vært på Kap Verde så noen panikk eller misstemning pga et uventet stopp på Kap Verde er ikke å spore.
Men aller helst skulle vi jo ha funnet Passaten så vi for alvor kan starte på overseilingen.
Mer om dette i neste blogg.
I sjøen, 25. november 2010.