S/Y Coulant

Den gode passaten er blitt vår venn. Da vi skrev den siste bloggen (3. desember), hadde vi 1.756 n.mil igjen til nordspissen av St.Lucia. Vi hadde ennå ikke fått skikkelige vinder og slet med stillebelter og varierende vinder. Merkelig nok ble nettene redningen. De hadde rimelig konstante og sikre vinder som sikret oss en minimum fremdrift. Vi var klart betenkte da det jo en stund så ut til at vi muliggens måtte feire julen i sjøen. Men så galt gikk det ikke.Etter hvert fikk vi gode passatvinder og i det siste har vi hatt fantastisk gode seilforhold. De siste dagene har vi hatt opp til 18-19 m/sek fra øst som har gitt oss morsom, men “bumpy”, seiling med solide surfer ned i 5-6 meters bølgedaler. Igjen har vi hatt kraftig vind særlig om nettene og det er helt fint det selv om sikten naturligvis da er noe redusert. Men mye vind og mye sjø = gode distanser i døgnet. De siste døgnene har vi utseilt temmelig nøyaktig 168 n.mil som gir et gjennomsnitt på 7 knop noe vi er meget godt fornøyd med.Hvorfor lå dere stille i 2 døgn og hva gjorde dere? er spørsmål som vi har fått minst hundre ganger. Vi svarte på det i forrige blogg: Da vi først kom til Sao Vicente - en av Kap Verde øyene - holdt vi skipsråd om bord og besluttet følgende: Dette er sannsynligvis den eneste gangen vi kommer til Kap Verde i vårt liv. La oss derfor ta et par dager og leke turister. Ja, vi vet at vi da gir fra oss haugevis med plasser i regattaen, men hva kan vi bruke en regattaplassering til likevel? Så vi tok to dager fri og lekte turister. Og likte det vi så og opplevde.Da vi så reiste fra Kap Verde øyene, var vi to dager etter røkla og hadde plassert oss langt nede på den forløpige resultatlista. Den har vi nå moro av og seiler oss stadig oppover på. Vi har nå mer eller mindre tatt igjen ett døgn og avansert ca 30 plasser og vi skal nok klare litt til. Men vi er ikke mer ivrige enn at vi nå om bord diskuterer seriøst om vi skal ta en ny “Pit-Stop” på Barbados som vi passere et døgn før vi kommer til St.Lucia. Om vi kommer inn 50 plasser senere igjen: Hva så?? Kanskje dette blir vår eneste sjanse til å se Barbados? Imidlertid er vi også klare for å komme inn til St.Lucia - endestasjonen for regattaen - så vi heller nok mot å seile direkte til St.Lucia likevel.Plotting av noen nøkkelbåter. For å ha noen båter å sammenligne oss med under overfarten, har skipperen gjort om salongbordet til et plottebord. (Etter som både skipper og co-skipper er offiserer fra marinen er det kanskje ikke så overraskende). Vi har et kart over hele overseiling på bordplaten og et spesialskåret plexiglass oppå. Her plotter vi inn de daglige posisjonene til 5 båter vi har valgt å sammenligne oss med. Dessuten tar vi inn 3 forskjellige værmeldinger og tegner inn de vindmeldinger som foreligger. Basert på alt dette legger vi så opp vår egen strategi. Morsomt og lærerikt. Og skipper og co-skipper får lekt seg meg sine gamle marinekunnskaper.Kommunikasjon med omverdenen. På Coulant er vi imponert over hvor mange som følger med ARC regattaen generelt og med Coulant spesielt. Veldig hyggelig. De mange e-mails med “heiarop” er så absolutt inspirerende. Faktisk er det slik at mye av den informasjonen vi får om - og rundt - regattaen får vi nettopp fra de som sender oss e-mails. Gjennom vår Iridium satelittelefon kan vi sende og motta mail og ikke minst hente inn værmeldinger. Men vi får vite ellers lite rundt regattaen ut over det regattaledelsen sender ut. Og det er egentlig ikke så mye. Kommentarer og artikler i aviser og båtmagasiner f.eks får vi høre om fra alle dere på denne måten. Fortsett med det folkens. Men ikke send artiklene til oss. De tar alt for mye air-tid og blir fryktelig dyre.Livet om bord går sine rutinemessige gang. Vi har godt med alt - så vi har det som kjøpmenn. Det eneste det blir litt lite av er søvn. Pga nattevaktene blir det aldri mer en 3,5 timers sammenhengende søvn om natten så man må ta seg noen “pover-naps” ut over dagen - hvis mulig. Særlig i det siste har det vært lite søvn: det har vært anledning nok, men kraftige vinder opp til 18 m/sek med ditto bølger har gjort at det er vanskelig å ligge noenlunde i ro og få den gode søvnen. Men det er jo bare noen dager igjen så hva gjør vel det?Vi har også hatt bursdag om bord: Mårten hadde bursdag i går - noe som ble behørig feiret. Co-skipper Tor laget også kake så feiringen “tok helt av”. Ellers var skipperen via satelitttelefonen med direkte reportasje på julebordet til Storebrand Baltic og Mirror Accounting i i Vilnius i går. Og det er vel det nærmeste vi har kommet noen form for julestemning. Resten får komme når vi kommer til havn.Et annet fast innslag som bør nevnes, er flygefiskene. Som vi finner på dekk hver morgen når det blir lyst. I natt var det en som fløy høyt inn over hekken, over lukene ved nedgangen og havnet på dørken i salongen. Tor har ellers fått flere i fanget på nattevakten så vi kan kanskje starte et meget enkelt fiske ved bare å sitte i cockpiten med hoven klar!Landfall St. Lucia Værmeldingene for dagene fremover er gode og gir stort sett de samme vinder - dog med noe mindre styrke. Noe vi på Coulant beklager. Vi trives nå best med vinder i områder 15-17 m/sek og den leken vi får med de massive bølgene. Skipperens beregninger viser at vi har litt over 600 n.mil igjen og at vi sannsynligvis krysser mållinjen ved lunchtider onsdag 15. desember. Og det er i god tid til alle festlighetene som da står i kø. Mårten rekker da sitt fly med god margin og co-skipper Tor kommer seg hjem til Irland til jul. Sønnen til Ulf ligger til ankers i Rodney Bay med sin seilbåt så Ulf bare flytter over i neste båt etter hvert. Skipperen får familien (pluss en vennefamilie) til St.Lucia helgen 18./19. til lokal jul- og nyttårsfeiring. Så det ser ut som det “årnær sæ” for alle fire KÆLL på Coulant.I sjøen , 11. desember 2010