S/Y Hilde

Takk for mange hyggelige 17.mai hilsninger. Vaer sikker paa at de varmer!
Vi ar naa forlatt FatuHiva som vi kom til paa soendag og ligger naa paa anker ved en oey som heter Tahuata i en bukt som heter Hanatefau. Det er tidlig torsdag morgen, ca halvaatte lokal tid. Morgenbadet og frokosten er unnagjort og innen det ble tusenvis av smaa svarte fluer skyllet av hekken og fra cockpit. Ja, en invasjon i lopet av natten, og dere kan tro vi er glade for at vi har “netting” paa alle luker og foran nedgangen til salongen. Kan bare ikke tenke hvordan det ville ha sett ut inne om den samme mengden hadde faatt anledning til aa innta salong og lugarer.
Hva har vi saa opplevd siden vi kom inn fra storhavet?
Like foer vi kom til land kom MIKADO som dere har sett omtalt tidligere, oss i moete og hilste oss velkommen. De var ca to doegn foran oss og var da paa vei til Hiva Oa som er den oeya man sjekker inn paa. Vel inn pa bukta Hanavave, og med ankret godt plassert, kom PEGASUS (en engelsk catamaran med familie paa fire) og OHANA (en tysk ketch med familie paa tre) paa besoek. “KRISTIAN” ble satt paa vannet og vi tuslet inn bak moloen fortoyde og spaserte en tur innover oeya. Det var en god foelelse aa ha fast grunn under beina og etter som det var 17.mai som tradisjonelt er en dag man gaar mye…bare maatte vi traske litt. Men, det ville bli for invasjonslignende om vi med flagg og fane lot hele manskapet marsjere i takt og synge kjente norske sanger saa vi ba alle om aa te seg soemmelig denne foerste dagen i land. Etter noen bratte bakker opp og ned, fant vi ut at det ikke var verdt aa overdrive foerste dagen og alle var ombord igjen i god tid foer moerket kom. Og her kommer det fort…og saa utrolig moerkt det blir! Isaer naar skyene ligger litt tunge i fjellene rundt. Fjellformasjonene her lar seg ikke beskrive og maa sees og vi haaper vi blir i stand til aa legge ut bilder paa et senere tidspunkt. Men i mellomtiden kan dere tenke dere tenke dere en kombinasjon av Doennamannen, Svolvaergjeita, Torghatten, Traenstaven, bare til forskjell at de er groenne og skogkledde helt til tops…
Det var lovet litt ekstra feiring ettersom selve 17.mai feiringen jo skjedde ute i havet og ikke tillot inntak av fludium tilsvarende det lystene hos manskapet tilsa. Men vi kan love at da Kokken kom med Sjampisflaskene og det etterhvert ble servert baade det ene og det andre….Ja, ….Det ble tidlig kvelden…Bare Maskinisten og Byssegutten satt igjen utover kvelden. Da Kokken maatte opp i hellige aeren senere utpaa, saa maate de imidlertid vekkes og loses til koyes. De to der …de laerer aldri.
Mandagen ble jobbedag. HILDE skulle vaskes og for en jobb. Hele manskapet laa i vannet i flere timer foer det kunne konstateres at en skuteside var akseptabel. Hadde ikke Skipperen da gitt manskapet fri tror jeg de hadde moenstret av alle sammen. Men han var smart nok til aa foreslaa landlov …og kort tid etter var sekker pakket med alle mulige slags byttevarer og i land bar det. Her brukes nemmelig lite penger. De lokale er mest interessert i vin, rom, parfyme, sminke, oerepynt, solbriller..og utpaa etermiddagen var det baade ferske baquetter, grapefrukt, lime, bananer og mango, ombord. Alt dette for et bpar solbriller og en liten flaske parfyme. I tillegg “kjoepte” Bibliotekaren inn et bilde til salongen, som lokalt heter Tapa. Denne er laget av bark og hvor selve tegningen en skilpadde med masse lokale symboler inne i selve tegningen, er tegnet med en plantesaft som paa en maate etser inn i barken. Det er kun her paa FatuHiva at denne tradisjonsrike tegnigsteknikken fremdeles benyttes her paa Marquises oeyene.
Mandag ettermiddagen ble bade og kosestund for de fleste. Byssegutten saa igjen sitt snitt til aa innynde seg hos Skipperen for den ledige Lettmatrosjobben, og ifoerte seg vaskesaker og laa i flere timer i vannet …og nesten hele skutsiden var naa ren. Det betoed at tirsdagen kunne brukes til forlystelse…opp i fjellene …
Tidlig tirsdag morgen, ble det skodd og kledd for fjelltur og til fjells bar det. En foss paa vel 60m fritt fall var omtalt som severdig og dit ble vi enige om aa dra. Foerst paa vei, saa paa skogssti, saa paa jungelsti og den siste biten paa gjengrodde jungeltrokk…..Lyden av fossen kom stadig naermere men langt var det og selv om vi var baade varme og,… ja Bibliotekaren som ellers er saa sprek, var nesten i koma og svimmel som om hun kom fra fest..like foer vi kom oppunder fossen. Men det var verdt turen…60m rett opp. Skogkledd paa sidene som om traerne var tegnet paa den loddrette fjellveggen, og der i midten kom vannet risslende utover kanten. tok borti noen avsatser foer det nesten som dusjvann og forstoevet tok vannflaten nede i kulpen. Nesten hele manskapet svoemte innover i kulpen og fikk “vann i haaret” og ellers en svalende nedkjoeling. Det var ikke kaldt men i forhold til resten av omgivelsene var vannet kjoelig. Et finsk par som ankom samtidig med oss, dristet seg ogsaa tilo et bad da de etterfulgte vaere dristige smoemming innunder det dalende vannet. Av trokk og slitasje kunne vi konstatere at dette nok ikke er det mest besoekte turistmaal paa disse oeyene. Bare et par hester og en hane tilsaa at det var andre som hadde aktivitet i omraadet. Ja, ikke vet vi hva hanen gjorde saa langt fra folk…man han var kansje der for aa vekke de som maatte sovne av!
Holger og Sussanne (OHANA) hadde 10aars bryllupsdag og vi var invitert til dem utpaa kvelden. Men, foerst maatte vannforsyningene ordnes. KRISTIAN gikk i skytteltrafikk med vannkanner til vi var fornoyd med nesten fulle tanker og 100 liter paa kanner. Det er vann paa andre oeyer ogsaa her borte, …mente Kokken da han bar den siste vannkanna bort til rekka. Da den siste forsyningen var paa vei ombord ble vi klar over at det var levert ferske baquetter til oeya og etter noen forhandlinger ble det baade forsyning til HILDE og “gave” til OHANA.
Onsdag morgen rett etter at hanen hadde gitt sin siste forkvaklede lydserinade utover i bukta, lettet HILDE anker, seil ble satt og kursen lagt til Tahuata hvor vi som innledngsvis nevnt, befinner oss naa. Det var lite vind og med batterier som maatte lades ble det lett motorbruk hele veien over. Vi ankom litt over fire paa ettermiddagen og etter aa ha lett litt etter god ankerbunn gikk ankret paa 10m midt blandt 8 andre baater paa bukta. Deriblandt en svensk, som skulle vise seg aa vaere halvt norsk, SOLLENBRUNN med Helge og Theresa ombord. En koselig prat med dem, et raskt bad….ja for det var svinaktig mye maneter som brenner noe aldeles forferdelig, ..en nydelig middag og snipp snap snute…saa var den daen ute…
I natt fikk vi vasket dekk og noen av oss var opp aa tok oss en dusj da det utpaa natt begynte aa striregne og luker maatte skalkes. Rart at en dusj saan midt paa natta kan vaere saa godt…men det kan bare beskrives som vidunderlig…
Naa skal vi ro inn til den lokale landsbyen for aa bese den foer vi antagelig letter anker for neste bukt lenger nordvest paa oeya. Denne bukta skulle vaere en av de fineste snorklingsplasser paa Marquises oeyene og vi ser jo at vannet er utrolig klart og det er masse flotte bunnformasjoner og fisk her. Men naar det er saa mye maneter i vannet saa frister det ikke til fornystelse. Men kanskje er vannet bedre i ettermiddag…kun tiden vil vise…
Oeyhilsen fra S/Y HILDE
Reidun & Finn
Torsdag 21.mai 18.00 UTC