S/Y Hilde

Hei. Siste reisebrev ble sendt paa Torsdag 21.mai i det vi ankom bukta Hanatefau paa oeya Tahuata og foer vi hadde vaert inne i den lille landsbyen som viste seg ikke aa vaere mer enn 7-8 hus, en kirke, en liten kraftstasjon og en flott kai innenfor en gedigen molo, for det kan trenges her naar storhavet kommer rett inn, og saa selvfoelgelig en “markedsplass”.
Vi ruslet oss en tur, hilste pent paa flere av beboerne, var inom markedet og rodde saa ombord igjen. Saa lite aa fortelle…Ja, nesten…Det eneste aa fortelle derfra var at det var rent, pent og de hadde gatelys og en ny bil…Ja, gatelys..og halvparten av lysene, de som tilhoerte havna, var solcelledrevet. De andre fikk sin energi fra et lite dieseldrevet kraftverk som sto i ytterkanten av “bebyggelsen”. Saa maa vi nevne “markedet” som hadde alle typer av utskjeringer, til smykker, boller, og ja, vet ikke hva…men hva kjoeper man for aa ha ombord…Nei, det blir nok flere muligheter til aa skaffe oss suvenirer.
Kysten nordover var like bratt og vaerhard som den vi betraktet da vi kom, men vi hadde lyst aa se naermere paa den og utpaa soendagen tuslet vi nordover med KRISTIAN uten aa finne det helt store…! Vi fant et bebodd hus inne i en liten bukt, ja saa trang og liten at det nesten bare var plass for huset der, men …her hadde noen sitt hjem.
Av historisk interesse kan nevnes at beboerne paa disse oeyene faar “sosialstoette” fra den franske stat og foelgelig…et mye bedre utkomme enn om de skulle leve av et eller annet. Derfor er fisk, frukt og pyntegjenstander et tilskudd som de oensker aa bytte til seg det som er vanskelig aa faa tak i og som de helst vil ha, ….vin og rom. Vi fikk besoek paa soendag kveld fra en kano og tre karer som delte ut frukt,..delte ut ja…ville ikke ha betaling. Nei dette var velkommen til Tahuata,….men kanskje….kanskje vi hadde lyst paa hummer, eller gjeitekjoett, eller fisk, eller….ja hvis vi hadde litt rom eller vin da. Kvelden og natten skulle brukes til jakt, hummerfangst og fiske saa de skulle komme tilbake neste morgen. Og morgen, ja det var kl 4. Da banket de lett i skutsida, opp vi for…hadde ankret loesnet..Neida, der satt de i kanoen, masse hummer, geitekjoett, men ikke fisk som vi hadde bestillt. Men det ble festmaaltid paa noen av de andre baatene som hadde bestillt hummer og geitekjoett.
Vi nevnte vannet som ikke saa helt innbydene ut…og det fortsatte det ogsaa med aa “ikke gjoere”. Det var som en kombinasjon av tang, gress og et eller annet som vi ikke vet hva var men lite attraktivt var det. Kanskje vi fikk en anelse om hva det kunne vaere da delfinene dukket opp i store flokker eller heter det stimer. I hvertfall kom de store og smaa, ja “pittesmaa” var de minste, og de lokale fortalte at denne bukta var foedebukta for delfinene i omraadet. Om det ogsaa var parringspukta vet vi ikke, men etter aa ha svoemt ute mellom delfinene og sett hva de etterlot seg naar de svoemte fra oss eller dykket fra oss, ja saa tror vi at det var det hele bukta var full av. Delfin-baersj? Hadde vi ikke brukt ferskvann foer saa ble det naa en liten dusj….
Etter hvert kom flere av de baatene vi tidligere hadde truffet i Panama og det ble mange hyggelige gjensyn og besoek.
Utpaa dagen loerdag flyttet vi noen nautiske mil lenger nordover paa oeya til Hanamoenoa, som vi naa er i ferd med aa forlate og hvor vannet er mye klarere og renere og hvor ankringsforholdene maa betegnes som topp. Sandbunn, 8 meter dypt, lette lange doenninger og en nydelig palmekledd hvit badestrand som omkranset hele bukta. Som de andre buktene gaar fjellene flere hundere meter rett til vaers rett og det er et gedigent syn naar solen kommer over “kanten” utpaa formiddagen.
Denne bukten er ubebodd men det laa et “feriehus” inne paa stranden. Sto det feriehus paa? Nei, men eierne kom i hurtiggaaende motorbaat paa dagtid, spiste og koste seg, kjoerte vannskuter og dro utpaa ettermiddagen.
Det var flott og snorkle her og vi saa baade store skater (Mantaray), masse smaafisk og en nabobaat fikk oppleve en hai paa halvannenmeter som snappet en fisk like ved baaten deres. Men, vi tror ikke den var farlig for oss… Som ellers var det noen kjente paa bukta og igjen hyggelig besoek og gjenbesoek, og saa ble det feiring av 3aarsdagen til Mailin paa OHANA. Saa det skjer alltid noe koselig….
Rettelse fra forrige reisebrev i tilfelle “noen kjenner noen”, saa heter den norsk/svenske baaten “COQUELICOT” og ikke Sollenbrunn og Helge & Theresa kommer fra Sandefjord. Derimot er baaten registrert i Sollebrunn i Sverige. Saa var det oppklart!
Vi er naa paa tur til “neste” oey, Oa Pou, hvor vi skal forsoeke aa faa sjekket inn til “Fransk Polynesia og forventer aa komme dit utpaa ettermiddagen i dag etter da aa ha tilbakelagt 60-70nm. Blir spennende hvordan det gaar da vi har hoert at EU-beborne bare saavidt maa vise passene sine, mens andre maa betale store summer i garanti for oppholdet.. Etterhvert faar dere hoere i hvilken kategori vi kom…vi har nemmelig hoert at en annen norsk baat ble sjekket inn som om de var EU..saa vi haaper EOES er saken…Men igjen…Tiden vil vise!
Hilsen fra S/Y HILDE
Reidun & Finn
Mandag 24.mai 10.00 UTC