S/Y Hilde

I dag er det torsdag 28.mai og vi ligger paa anker innenfor en massiv molo i Hakahau paa oeya OaPou. Moloen tar av for storhavet og det meste av doenningene som boelger innover bukta. Hit kom vi mandag 25.mai og ikke 24. som vi underskrev forrige reisebrev med. Det er sannelig ikke lett aa holde styr baade paa dager og datoer, …og det ser dere jo stadig vekk!
Vel inne paa bukta traff vi igjen BLAZE II, en Australsk katamaran paa 62ft som dere kanskje husker passerte oss ute i Stillehavet paa vei fra Galapagos, og som Kokken i all iver etter aa ha faatt en svaer Durado, inviterte paa middag. Skipperen paa BLAZE II, Ann, takket hoeflig nei, men syntes dette var saa hyggelig at da hun saa oss igjen, var det umiddelbart invitasjon…og paa hva…Joda, vi hadde ikke foer faatt ned ankret foer vi saa henne paa svoem over mot oss. Ned med badestigen og der stiger hun opp med en flaske avkjoelt hvitvin midt mellom “…..” ja, dere kan selv tenke dere..og det var godt hold om flaska, og vinen var ogsaa nydelig.
Vi hadde jo ikke sjekket inn til Marquises/Fransk Polynesia og var veldig spente paa hvordan det ville bli mottatt naar vi endelig kom …Men det hadde vi ikke behoevd aa vaere. To veldig hyggelige politi “Gendarmeri” tok i mot oss, ba oss fylle ut de standard skjemaer og ga paa postkontoret og sende det ene til Papete Thahiti hvor innsjekken egentlig skjer. Ingen ting aa betale, ingen forskudd eller garantier om flybilletter, ikke behov for dyre agenter….og alt dette sikkert fordi Gendarmeriet haandterte oss som om vi var en del av EU. Ikke oss imot og enkelt var det…Men naa skal dere hoere…
Vi maatte jo ha lokale penger og her er det “frang”. Til banken det gikk og automaten ville ikke ha kortet. Naa visate det seg i ettertid at vi hadde brukt feil automat..men. men…Dollar ble hentet frem. pass ble lagt paa skranken og vi forventet veksling iht formell kurs…Joda, starten gikk greit. Vi skulle faa veklse, bare et oyeblikk….og det oeyeblikket ble saa langt at hadde det vaert et oeyenblink, saa hadde det oeye torket helt inn…”Hvor sa du at du kom fra….Norway….Hvor ligger det….Norvege kom det fra en benk bortenfor…aa Norvege sa dama i skranken….men hvor ligger det….Allemania, Checkia, Japan…..og hun trykte og trykte paa datamaskinen sin…tok telefoner..pratet og pratet og tilslutt beklaget at …nei dessverre kunne vi ikke faa veklse for Norway finnes ikke her hos oss. Hadde det ikke vaert for at vi akkurat hadde faatt en txtmld fra gamlelandet saa hadde vi begynt aa tvile. Men hva med hun paa benken…Joda, hun kunne bekrefte at Norge fantes og hvor det laa for hun hadde vaert der i fjor og hennes venninne jobbet som jordmor der. Et skudd i blinde, men forsoeket lykkes….Kan jeg gi det 100dollar og saa veksler du? Og loeste seg og hun fortalte dama i skranken hvor fint det var i Norge men at det var forferdelig dyrt der…
Naa var vi lovlig ankommet og vi kunne nyte den flotte oeya.
Vi har foer proevd aa redusere den “dokumentariske” beskrivelse av stedene for aa spare dere for detaljer, men litt taaler dere! Dette er den stoerste landsbyen vi hittil har vaert i. Her er det fem-seks spisesteder, like mange matvarebutikker og noen klesbutikker. En av butikkene er som de gamle landhandleriene hjemme og det var rent nostalgisk aa gaa rundt mellom jernvarer, toey og vanlige kolonial. Stedet har ogsaa en internatskole, College, for oeyene rundt, og stedet har flotte veier som er stoept sammen med veigroefter for aa ta unna vann i flomtiden. Hagene er flotte med blomster i alle de farger dere kan tenke dere og naar menneskene atpaatil hilser og tar kontakt…ja da trives vi. God mat er det ogsaa her og i forhold til hva vi hadde hoert om prisnivaaet her, saa er vi ikke blitt skremt. Men dyrt er det i forhold til Atlanterhavsoyene. Stedet er omkranset av enorme fjellmasiv som ogsaa her minner om vill “Nord-Norsk” fjell og fauna. Litt rart aa tenke paa naar vi vet hvor vi er….Avslutningsvis maa vi nevne at det er et gedigent kaieanlegg for store baater og det …faar dere hoere mer om …
I gaar var det en stor dag ombord. 27.mai er som noen av dere vet, bursdagen til Styrmannen, men at baade Kokken og Arkivaren ogsaa hadde bursdag. Nei, det kom som en overraskelse paa oss andre. Derfor…ble det kjempekalas ombord i fra sen kveld den 26. for da hevdet Kokken at det allerede var den 27. hjemme i Norge, til sent i gaar kveld …Da var det bokstavelig talt moerkt hos alle….I ellve tiden, og det er veldig sent her ombord, var det bare gurglelyder aa hoere fra cocpit og salong. Det sies at en seilers midnatt er klokken ni. Hvem som naa enn har funnet paa det saa stemmer det utrulig godt. Mellom aatte og ni er det som regel helt stille ombord i baatene. Naa var altsaa klokka ellve og det var ikke stille…men festen var over.
Tilbake til feiringen som Styrmannen mente ikke kune regnes stare foer den 27. var her. Saa…onsdag morgen..like etter at hanen hadde gjort seg ferdig med lydene sine, ble det servert frokost. Egg og bacon ble hentet frem, men eggene som ble proviantert i Panama for snart to maaneder siden,…de saa ikke saerlig goode ut og Kokken ante uraad og foyk opp bare i nettoen og fikk stoppet Bysseguttens iver etter aa ta fullt ansvar for frokosten denne dagen. Raskt bytte og saa var det baquetter og grovbroed med nytrukken kaffe, og Skipperen og Byssegutten tilboed stolt av det bugnende bordet. Arkivaren gryntet litt over ikke aa faa sin vante “grynfrokost”, men skjoente fort at takknemmeligheten til trakteringen maatte gaa foran vanene, men bare for i dag… Maskinisten som var vanskelig aa vekke, sen kveld…noen whichyer sammen med koleger og maskinprat fra BLUES kvelden foer, purring foer …ja. faktisk foer hanen galte, av en utolmodig Skipper som maatte ha Jernhesten ut av stallen. Hvorfor ..jo for ved siden av HILDE laa det en baat med enda mer utolmodige folk ombord som pekte paa en diiiiiiiiger baat paa vei inn bukta og mot kaiet. 160meter lang og en kombinert laste-passasjerbaat som en gang i maaneden kommer til oeya med “alt mulig”. Og Skipperen skulle ha opp ankret og HILDE maatte flyttes.
Paa grunn av Storbaatbesoeket og masse turrister, var det Marked med masse god mat og masse lokal kunst, utstillt i havneomraadet. Dans og musikkoppvisning i parken med paafoelgende spesiell servering paa en restaurant som bare er oppe ved disse baatbesoekene. Priser deretter og selv om Styrmannen godt kunne tenke seg en lunch der, var gaardagens gourmelunch paa et av de lokale spisestedene og mettheten som strakte seg langt utpaa kvelden, nok i hukommelsen i forhold til at Skipperen hadde bedt hele manskapet til middag paa den etter sigende beste plassen i byen, men da senere paa kvelden.
Istedet ble det Sjampislunch ombord og igjen bugnet bordet, etter at Byssegutten med penger fra Skipperen, hadde proviantert uten at Kokken visste noe om det. Men, sjampis og sjampis ,…sa Maskinisten…detta er saft…og det var det. Byssegutten hadde vaert paa feil sted og hentet godvarene fra Kokkens lager, og det ble mang en god latter av sjampislunchen…men det var slett ikke saa verst!
Middagen utpaa kvelden var en hoydare og med nydelige omgivelser, spising paa langbord med hele familien som drev stedet og med andre koselige gjester, ble dette en minnerik avslutningen av dagen. Invitasjonen fra BLUES om en “nightcup” ble hoeflig men bestemt av Kokken og Styrmannen takket nei til, og av hensyn til miljoet ombord…saa selvfoelgelig alle de andre seg enig. De var forferdelig trette….og en halvtime etter at alle var ombord…var det som sagt tidligere bare gurglelyder aa hoere.
Jubilanten takker for alle koselige mailer og teksmeldinger som ble mottatt paa dagen. Det er godt aa se at dere ikke har glemt oss!
Hilsen fra S/Y HILDE
Reidun & Finn
torsdag 28.mai 20.00 UTC