Mango

Det er jammen godt vi hadde vært et par uker på rekreasjonshjem i Mogan og ikke var direkte overanstrengt da vi ankom Las Palmas den 11. oktober eh, blitt november gitt… Asosiale, inaktive sjeler som mener seg utlært til sjøs bør ikke melde seg på ARC (Atlantic Rally for Cruisers). Alle andre på langtur vil vi varmt anbefale å delta på ARC. Det er helt enkelt utrolig bra organisert; lærerikt, nyttig, morsomt og hyggelig..nesten litt i overkant hvis man lider av beslutningsvegring eller er redd for å gå glipp av noe! Vi har investert i et ekstra pulverapparat i tilfelle visakortet skulle ta fyr… Selv om alle fagseminarer og veldig mange sosiale arrangementer er inkludert i startavgiften, har båten litt ekstravagante sikkerhetsmessige nykker om dagen. Den har bl a krevd et nytt mellomvant som det er litt vanskelig å si nei til… ;-) Mat og drikke for 6 personer for 21 dager har gjort sitt til at bankkontoen antakelig får granatsjokk når den ikke kommer til røre seg på like lang tid etter den 23. november..

Jeg vil anta at bestefar Anders og Pål Wålen hadde ønsket seg noe annet enn motvind og skvalpesjø da de sto forventningsfulle på bryggekanten kl 07.45 og hyret på turen på 47 nm opp til Las Palmas den 11. oktober. Turen går ikke inn i historiebøkene, men samtidig var det som forventet når vi seiler mot akselerasjonssonen opp østkysten av Gran Canaria.

Vi fikk anvist antakelig den mest råtne plassen i havna rett bak en gedigen rusten stolpe(!) på pontong 17. Frode kalte opp havnekontoret på kanal 11 og spurte særdeles høflig om ikke vi kanskje kunne få en plass hvor vi ikke trenger å være linedansere for å komme oss om bord..svaret var No, sir! til tross for at det mange dager etterpå var ledige plasser på andre siden av brygga.. Siden vi da tydeligvis er utpekt til ”årets vaglehøne” er det bare å balansere som best man kan. Hittil har plassen kostet en særdeles fortvilet Sylve på ROSEA en DS som forsvant i dypet på vei opp på brygga.

Vi gikk en liten tur innom Rolnautic Welcome Fiesta i katamaranhavna for å hilse på resten av de norske båtene som vi ikke har truffet tidligere, RATTATA, SAGA TIBA m fl. Vi avsluttet kvelden tidlig, mens et titalls nye navn forgjeves forsøkte å feste seg i hjernebarken.

Det er genialt at de har samlet alle barnebåtene på en familiebrygge. Det er 10 norske barn her i tillegg til flere barn fra andre nasjonaliteter og et par norske barn som motvillig endte opp på katamaranbrygga..

ARC-arrangementene står i kø frem til 23. november. Vi fant raskt ut at her må det foretas en selektiv vurdering av hvilke arrangementer, fagseminarer, sosiale aktiviteter for voksne og barn, barneaktiviteter osv vi skal delta på. Det er ikke langt unna at man kan delta på organiserte aktiviteter i ulike varianter døgnet rundt.

12. november var en rolig dag med klargjøring av båten til sikkerhetssjekk og båtvask. Vi fikk tatt bilder til ARC legitimasjon og kjøpt oss de obligatoriske ARC t-skjortene. Det er flere utstyrsleverandører her som bidrar til at vi smiler fra øre til øre. RUTGERSEN var innom både den 12. november og senere, og har sammen med reduserte havneavgifter nedover i Europa mv sørget for at vi allerede nesten har spart inn igjen deltakeravgiften i ARC på ca NOK 10 000,-.
 
Den 13. november hadde rektor undervisningsplikt mens læreren var på etterutdanning om Provisioning Seminar. Deretter var rektor på Management of emergencies samtidig som barna fortsatte med sin sedvanlige undervisning. Det er utrolig mange bra fagseminar her om vær og vind, planlegging, førstehjelp, navigering med sekstant og alt hva du måtte ha behov for å bli oppdatert på! Vi hadde bestilt trekk til påhengsmotoren som ble levert på brygga. Sola spiser opp alt av gummipakninger osv. Deretter hadde vi riggsjekk, noe som viste seg å være veldig vel anvendte 400 euro for både oss og andre. Vi må bytte et utslitt mellomvant og en annen norsk båt fikk beskjed om at splinten som sørger for at forstaget sitter fast oppe i masta var helt ødelagt. Rigghavari (at masta faller ned) er åpenbart noe av det farligste som kan skje midt på et stort hav hvor vi har særdeles begrensede muligheter for bistand utenfra i et par uker…

Den 14. november var det frenetisk innspurt før sikkerhetssjekken. Det er strenge sikkerhetskrav som må være oppfylt for at vi i de hele tatt skal få starte, og samtlige båter gjennomgår en grundig sikkerhetssjekk. Vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger og tips, men fant ut at vi hadde glemt å sikre øverste luka i nedgangen mot å forsvinne på havet og feilaktig trodde at komfyren var godt nok sikret. I tillegg var søkelykta ikke godkjent til tross for at den var ny og anbefalt av chandlern på brygga her.. Det tok ikke lang tid å utbedre manglene, og MANGO er nå godkjent for Atlanterhavskryss.

Vi hadde besøk av Pål og Pauline Brattbakk fra MADONNA før vi spiste middag med to små middagsgjester fra ROSEA OG MADONNA. Kvelden ble avsluttet med ARC welcome-party hvor vi fikk oppleve fargerike lokale dragartister(!) og annen underholdning.

Det er program også for barna her nede og den 15. november vi deltok på Childrens beach-party på ettermiddagen. Det er 37 barn som deltar i ARC, hvorav av ca 10 er norske. Vi er med andre ord veldig godt representert på barnefronten når det av 230 startende båter kun er 15 norske.

Det ble en veldig hyggelig kveld hvor TEMPEST og SEAFARER kom på besøk etter Berthon Owners coctailparty fra 19.30-21.00. Andreas Holo er på jobb her nede og var også innom en snartur. Han har vært på langtur i 4 år, kom mange gode tips og råd, og så ikke ut til å ha problemer med å få tilbake langturmodus i løpet av kvelden og natten…

Det er veldig sosialt på familiebrygga i forhold til de andre bryggene. Barna løper rundt på besøk hos hverandre hver ettermiddag etter skolen. Hanna fra ROSEA overnattet hos Lina. Vi må ha vareopptelling og fordele barn på kvelden, med unntak av dem som er på overnattingsbesøk. Jeg er litt usikker på om det er jentene eller Game Boyen og DSene som er magneten, men Sylve og Edvard sitter tålmodig og trofast på bryggekanten bak båten og venter på at vi skal bli ferdig med frokost slik at de kan komme på besøk i spillebula Mango.

Besse Beate og venninnen Solveig er på besøk fra Norge. De bor i San Augustin og tok med seg jentene på overnattingsbesøk den 16. november, etter at vi hadde deltatt på åpningsseremonien med flaggborg og hornmusikk, sett på Don Pedros dinghy race og spist lunch på restaurant. Med skolebøker i sekken var undervisningen dermed i de bess(t)e hender. Det har virkelig gått over all forventning å være sammen med barna døgnet rundt, men både barna og vi satte likevel pris på litt tid hver for oss et par dager før noen krevende uker over Atlanterhavet. Frode og jeg benyttet anledningen til å dra på restaurant på Las Canteras med Morten i SAGA TIBA.

Frode og jeg var på Weather and routing seminar den 17. november etter at vi hadde vært 5 turer opp i masta for å skifte et mellomvant. Vi bytter på å vinsje og klatre. Å jobbe i masta er tungt arbeid, men det er det også å vinsje noen opp i masta… Mellomvantet er festet innerst på salingshornet. Dermed måtte vantet (sidevaierne som sørger for at masta står oppreist i tillegg til for- og akterstag) løsnes på styrbord side slik at hele riggen i prinsippet kan falle ned. Vi hadde festet ”barduner” både på egen båt og nabobåten, som sørget for at masta holdt seg i loddrett posisjon. Det er likevel litt spesielt å bli heist opp i en mast med vant bare på en side. Svetten silte da jeg for tredje gang på kort tid var oppe i masta, fikk løsnet salingshornet og lirket ut mellomvantet … og da jeg vinsjet Frode opp for at han skulle sette det på igjen. Dagens treningsøkt! Seil- og riggverkstedet i havna var heldigvis pålitelige og sørget for nytt mellomvant som avtalt og uten forsinkelser. Det er nå 25 grader og sol i Las Palmas, slik det har vært de siste dagene. Det er et helt annet værsystem her enn sør på øya, og gjennomsnittstemperaturen er 5-7 grader lavere.

Tirsdag 18. november la Bente i EMBLEM og jeg friskt i vei for å starte arbeidet med proviantering for 6 mennesker i 21 dager + 7 ekstra i tilfelle rottefelle dager slik det anbefales. Det er en hel liten vitenskap med alt fra bunkring av drikkevann på flasker, langtidsholdbar frukt og grønnsaker, vakumpakket og butikkfrosset kjøtt for maksimal holdbarhet i kjøleboksen, til hermetikk, dopapir, kaffe og andre nødvendighetsvarer! Etter å ha bestilt vakumpakket frosset kjøtt på El Corte Ingles trosset vi lysten til å handle utrolig mye fristende mat der vi var, og dro direkte til en langt rimeligere Hiper Dino. Selv om vi har 360 liter vann i tankene i båten, må vi likevel ha med 2 liter x 6 pers x 21 dager som drikkevann i tilfelle vi får lekkasje, saltvann på tanken el l. Flaskevann tar utrolig mye plass! Etter å ha fylt opp nesten 3 handlevogner med bare drikkevarer, gjensto førsteetappe av tørrforshopping.. Vi ønsker selvsagt å spise mest mulig ferskmat, men både varigheten på turen og usikkerhet knyttet til vær gjør at vi må ha en solid backup med lettlagd mat. Det er ikke få timer jeg har brukt på å fundere over mye mat vi egentlig trenger, hvor mye vi har plass til, hvor mange dager det tar før kjøttet blir dårlig i etter hvert langt varmere klima som også påvirker temperaturen i kjøleboksen osv. I tillegg må vi ta hensyn til at det aller meste er veldig dyrt i Karribien og at det er mye som det er helt fint om vi har til overs når vi kommer dit.. I disse dager er vi heldigvis ikke de eneste som handler 4 fulle handlevogner med mat og drikke, og vi satte veldig pris på gratis hjemkjøring til båten og 5% rabatt på alle varer både på Hiper Dino og El Corte Ingles. Prosenter regnes nødvendigvis av et tall..El Corte er som Meny og Hiper Dino og er som Rimi. Vårt langturbudsjett er mest happy med Rimi akkurat nå.. Da vi kom tilbake til havna var Lars på plass. Veldig hyggelig!! Hvor blir det av Vince?? Hva skjer’a?

19. november var det ny frisk på matfronten. Reidun fra HILDE, Bente og jeg var på markedet for å bestille frukt og grønnsaker…nok engang for 6 per i 21 dager..enkelt? Not. Etter tips fra MADONNA strenet vi rett til bod 48 hvor det var en engelsktalende kunnskapsrik og morsom onkel Frukt som galant veiledet oss ned i kjøleboden i kjelleren. I t-skjorte var det en kald fornøyelse, men tennene løp likevel i isvann av alle de deilige grønnsakene og den lekre ferske frukten som bugnet innbydende på alle kanter. Det blir spennende hvor mange kasser med grønne saker som dumper ned på brygga fredag ettermiddag, og ikke minst hvor vi skal gjøre av det … båten er stappfull under dørken, men foreløpig er det plass i kjøleboksen og nett oppunder taket..i hvert fall frem til kjøttet blir levert lørdag morgen.. Frode var i San Augustin og hentet barna, mens Lars var på seminaret First aid and health at sea. Barna kom først hjem på kvelden, så et visstnok veldig morsomt karneval passerte dessverre uten vår deltakelse denne gang.

20.november startet med litt teoretisk undervisning før vi deltok på sikkerhetsøvelse med redning fra helikopter og øvelse med redningsflåte i basseng. Lina har nå trent på redningsaksjon i flåte med oppblåst vest og Elma ble halt opp i flåten av sterke hender uten vest. Veldig nyttig at barna kjenner sikkerhetsutstyret vårt! Etterpå var det, om enn noe motvillig, tilbake til skolebenken.. Jobbe, jobbe, jobbe, snart er det hav på alle kanter. Resten av dagen var særdeles produktiv! Frode lånte dykkerutsyr av EMBLEM og vasket båten under, Lars var hjelpemannskap i båten samtidig som han forsøkte å finne et kreativt sikringssystem for ekstrakannene med diesel som må surres fast på dekk. Greit å kunne løsne en kanne uten at alle de andre ramler i havet?!? Jeg vasket båten innvendig, vasket klær på brygga, bakte rundstykker og laget middag. Vi var på sjøen og kalibrerte vår ny installerte rategyro, og er veldig fornøys med den..så langt. Vi er absolutt ikke like fornøyd med dynamomannen fra Balmar som skulle være her med en ny dynamo til oss, og som har valgt å bli i Norge uten å gi beskjed (se innlegget fra Puerto Calero)!! Lina overnatter nå hos Hanna, mens Elma bruker all energi på å bli frisk fra en forkjølelse (den første på turen!)

Det er under tre døgn igjen, og vi savner fortsatt Vince. Jeg har hørt rykter om at Sten i TEMPEST bare sitter og skrubber i båten og ikke er med på noe av det sosiale som skjer..men er litt usikker på om det stemmer. Frode og Lars var bortom en tur i kveld og kunne berette at Sten var litt grå i ansiktet, så det spørs om han har jobbet litt mye i det siste