Mango

Er ikke det jolla til Mango ’a?! EmBlem og Barolo satt i båtene på svai utenfor Fort de France den 29. januar, og så en jolle med to rått glisende lokale 16-åringer rase forbi et stykke unna. Morten løp ned, hentet den håndholdte VHFen og hoppet i jolla, idet Mangos jolle rundet hjørnet av festningen og forsvant inn i neste bukt. Hans satt med kikkert og kunne konstatere at også de hadde gjettet rett; det var Mangos jolle. Morten plukket opp Hans og dermed var den store tyvejakten i gang!!

De får jolla opp i plan og haler raskt innpå de etter hvert paniske tyvene som har store problemer med å få Mangos jolle opp i plan. Når motoren stanser, formodentlig fordi choken fortsatt er ute, og bensinslangen hopper av når de igjen forsøker å starte den, må de etter hvert innse at det ikke lenger er mulig å slippe unna. Ingen unnslipper våre pliktoppfyllende detektiver når de lukter muligheten for å ta frekke tjuvradder på fersk gjerning. Vår stakkars medtatte jolle med tyvene oppi slepes mot land etter det ene fortøyningstauet som ble plukket opp fra vannet, samtidig som kystvakta blir kalt opp med anmodning om bistand. De kontakter det lokale politiet som lover å sette kursen mot brygga i Fort De France for å plukke opp tyvene når de kommer til land. Lovens lange arm lar vente på seg… Morten snakker fransk med tyvene og gir dem alternativet å hoppe i sjøen og svømme til land, da de etter hvert mister troen på at politiet kommer til å dukke opp. Etter litt nøling hopper de i vannet og kaver av gårde bort fra båten. Det viser seg at ingen av dem kan svømme godt nok til å ta seg til land for egen maskin. Den ene tar inn vann, mens den andre klamrer seg til en bøye. Hans og Morten må dermed redde dem(!) opp i jolla igjen og fortsetter å sirkle rundt i bukta, nå med to våte (men levende) tyver på slep.. Da de omsider ser to lett synlige politiskilt på bryggekanten slepes tyvene pent og pyntelig inn for å bli anholdt, samtidig som 20-30 tilskuere bivåner opptrinnet. Den ene av tyvene går amok når han ser håndjern og blir lagt i bakken av tre politimenn før han blir plassert i en politibil. Den andre av tyvene benytter anledningen og stikker av til fots.. Noen minutter senere kommer vi tuslende tilbake fra byen og blir møtt av Hans, Morten og to politimenn, intetanende om dramaet som har utspilt seg med vår jolle som en av hovedrolleinnehaverne. Etter en oppsummering av hva som har skjedd, blir Frode med til politistasjonen for å avgi forklaring og anmelde forholdet. En rask inspeksjon av jolla viste at tyvene hadde skåret av festestroppen foran på jolla hvor den var fortøyd og at sitteplata var revet av. Kniven ble senere funnet i jolla til Amor Fati! Når jolla i tillegg ble overkjørt av en fiskebåt i Pointe de Bout marina for et par dager siden og har begynt å slippe ut luft, sier det seg selv at vår kjære dinghy sårt trenger roligere tider. Frode ble for øvrig så lenge på politistasjonen at vi lurte på om også han hadde endt opp i kasjotten.. En real lærepenge fortjener de to guttene utvilsomt, men det spørs om vi tar jobben med å anmelde det hvis noe liknende skjer igjen.

Frode slapp heldigvis ut akkurat i tide til å rekke Madonnas kulinariske opplevelse. Mesterkokk Pål hadde invitert til et 4-retters måltid som smakte himmelsk etter dagens dramatiske hendelser!

En veldig stor takk til våre to nordiske helter Hans og Morten som sørget for at Mango fortsatt har jolle og klarer å komme seg til land!! Når vi ligger på svai 99 % av tiden klarer vi oss helt enkelt ikke uten jolle. Dagen etter var det av en eller annen grunn syklende politi og vakter som patruljerte havneområdet hele dagen, så vår historie har kanskje ført noe godt med seg for sikkerheten i havna om ikke annet. Dessuten var den et særdeles godt eksempel for barna som erfarte at tyver havner i fengsel!! En norsk maxi 95 Serendepti som lå på svai samme sted hadde blitt frastjålet bensintanken i jolla dagen i forveien, og tyvene hadde også vært innom jolla til Amor Fati. Det er rent vann med skilpadder som svømmer rundt båtene og helt fint å ligge på svai utenfor Fort de France, rett på vestsiden av fortet. Det er utrolig dårlig reklame for byen om det ryktes at det er tyverier i havna her. Øyene her er avhengig av inntekter fra turisme, og rammes hardt når de mister denne inntektskilden. Mange langturbåter seiler bl a rett forbi St Vincent på grunn av høy kriminalitet og (enkeltstående) piratangrep i området. Både politiet og flertallet av innbyggerne på de andre øyene ser ut til å være veldig oppmerksom på dette, og bestreber seg på å holde kriminaliteten nede. De episodene vi har hørt om blant norske båter i den tiden vi har vært her er likevel nok til å forstå at man bør ta sine forholdsregler og være litt forsiktig. En norsk jente ble frastjålet en PC på Guadeloupe, men tok opp jakten og fikk den tilbake. En av mannskapet på en norsk båt ble ranet på Bequia nattestid i julen. De lokale ble med for å lete etter gjerningsmennene, og dagen etter fikk han tilbake de pengene som ble tatt.

I dag 30. januar har det vært 8-års bursdag for Edvard inne på stranda med 12 norske barn som gjester (Barolo inkludert). At bursdagen ble feiret litt på forskudd, så ikke ut til å legge noen demper på stemningen! Før bursdagen var Emil, Edvard og Heine på besøk i Mango, og etter bursdagen var Lina og Elma på besøk i Madonna mens vi handlet mat. Barna kan ikke ha det bedre enn de har det her, med plenty av barn i alle aldre innenfor jolleradius og gjestfrihet så det monner i alle båtene.

Madonna må syd-østover igjen til Barbados for å få visum til USA, og våre veier skilles nå for en stund. Vi håper å se dem snart igjen. Heldigvis gjorde vi unna visumjobben hjemme i Norge før vi dro. Heller noen timers papirarbeid og køståing på ambassaden i Oslo før avreise enn å seile 120 nm tur-retur i ”feil” retning nå. Barolo blir også igjen på Martinique, for å ta imot sine danske gjester om et par dager. Det var uventet og hyggelig med et siste gjensyn her før Europa..eller forresten, hvem vet, kanskje vi ses før det? Ingen av båtene har fastspikrede planer, og planer er jo til for å endres.

Etter noen dager med en del vind og skyer seilte EmBlem, Amor Fati og Mango 14 nm nordover til landsbyen St Pierre ved foten av vulkanen Mount Pelée den 31. januar. Vi hadde en avslappende solfylt ettermiddag i le av Martiniques naturskjønne vestkyst, og seilte forbi en rekke strender og bukter omkranset av palmer og sjarmerende småhus ned mot vannet med frodige, skogkledde åser og fjell som bakgrunnsteppe. Vi skjønner hvorfor Colombus kalte øya Madinina, the Island of Flowers, da han oppdaget øya i 1502. St Pierre var den første byen og det økonomiske senteret på øya og historisk viktig for Martinique. I 1902 hadde Mount Pelée et voldsomt vulkanutbrudd som tok livet av 30 000 innbyggere i St Pierre. Kun to av byens innbyggere overlevde denne katastrofen som utryddet majoriteten av den europeiske befolkningen på øya. Majoriteten av øyas befolkning på ca 400 000 er etterkommere av de afrikanske slavene som ble fraktet hit fra slutten av 1700-tallet og de neste 100 årene for å jobbe på de stadig ekspanderende sukkerplantasjene.

Generalstreik og fullstendig kaos på Guadeloupe de siste ukene gjør at vi ikke har spesielt hastverk med å dra nordover, til tross for at vi har veldig lyst til å ha god tid på disse øyene. Den 31. januar spiste vi middag på den lokale restauranten Timanfaya, oppkalt etter en av de 12 båtene som brant opp her i bukta under det store vulkanutbruddet i 1902. Den engelske seilskuta forsøkte som flere av de andre båtene å seile til havs, men tok fyr da rødglødende lavastein regnet ned fra himmelen. Restauranten er et rimelig sted hvor de serverer lokale spesialiteter og anbefales. I natt lurte vi på om de hadde midnattsmesse eller noe liknende i kirken, i hvert fall ringte de med kirkeklokkene kl 03.00 etter at vi først hadde sett de lokale hvalfarte til den enorme lokale kirken i går kveld. Det er kanskje ikke så rart om kirken står sentralt på et sted hvor det døde 30 000 i løpet av noen timer for ikke mer enn 100 år siden…

Bente svømte forbi Mango i dag morges på sin daglige svømmetur og proklamerte at hun kommer til å savne å ta en svømmetur 1. februar. Det er vanskelig å ikke være enig det! Mitt morgenbad utsettes et par dager på grunn av blærekatarr. Jeg har tutet ørene fulle på barna om hvor viktig det er å ikke gå med vått badetøy for å unngå å få blærekatarr… men har selv klart å få det. Tranebærkapsler og bøttevis med vann de siste dagene har ikke hjulpet, så jeg har startet på en antbiotikakur (Selexid) medbragt fra Norge. Jeg er veldig glad jeg tok turen til apoteket i Mandal for å hente dette, selv om det var et stykke å kjøre på svingete veier fra hytta hvor Marius og co var på Lindesnes… Det er veldig greit å ha et solid skipsapotek i båten og slippe å oppsøke lokale kvakksalvere hvis det kan unngås. Akkurat på Martinique har nok legene bra standard, men på en del andre øyer her vet jeg nå neimen ikke. 

Etter frokost, med Magnus som dagens gjest, tok vi jolla til land for å utforske byen. Barna syntes det var spennende å besøke de gamle fengselsruinene hvor det var bilde av den eneste gjenlevende etter katastrofen! Fengselet lå vegg i vegg med ruinene av byens tidligere teater, og hadde en fantastisk utsikt over havet. Selv om byen er bygd opp igjen er den fortsatt preget av vulkanutbruddet som etter sigende hadde langt høyere energi enn en atombombe!