Mango

Vi forlot St Pierre en dag før vi hadde tenkt på grunn av værmelding som tilsa litt vel mye vind dagen etter, og fikk en grei seilas med 8-10 ms Ø vind og litt sjø de 32 nm nordover til Dominica. Vi valgte å stanse og overnatte i hovedstaden Roseau på syd-vestkysten for å unngå seiling etter mørkets frembrudd. Dette var en by vi hadde tenkt å passere, både fordi vi har hørt at den ikke er spesielt hyggelig på grunn av en del rusmisbrukere (crack) og fordi vi har mer lyst til å bruke tiden nord på øya.

Etter overnatting på gult flagg (som betyr at vi ikke har sjekket inn i landet) dro vi videre til Portsmouth på morgenkvisten den 2. februar. Etter en seilas på 17 nm i opptil 16 ms var vi godt fornøyd med å slippe dreggen i Rupert Bay, selv om det hele ettermiddagen og natten etter blås kuling selv inne i bukta og det rykket godt i dreggfestet foran i baugen.Værmeldingen stemte med andre ord godt.

Det går greit å seile i le på vestsiden langs øyene her på en slik værmelding, men det er lite behagelig å seile mellom øyene med så mye vind rett inn fra Atlanterhavet.

Det er 550 år siden Colombus besøkte øya og 30 år siden øya ble en selvstendig stat. Det er en langt fattigere øy enn sine franske naboer som nyter godt av EU-midler, men etter sigende lav kriminalitet. Dominica er den mest autentiske av alle de karibiske øyene, nesten uten turisme og uten internasjonal flyplass.

Øya er mest kjent for sine 365 elver som går på kryss og tvers innover i mangroveskogen, og for sine 7 potensielt aktive vulkaner (de fleste andre har kun én). Det høyeste fjellet er over 2 800 meter høyt!
Portsmouth er en hyggelig, men litt sliten, by med høner og haner i lange baner i gatene. Hanene er døgnville og galer natten lang, men ellers er det en fredelig plett. Den har imidlertid et idrettsanlegg som Haslum bare kan se langt etter, med en fantastisk stor nyklipt gresslette med fotballbaner!! Ganske utrolig når man ser hvor fattigslig folk lever her, og når det ligger minst 9 digre tankskip og flere mindre båter på stranda her og ruster. Båtene er blåst på land i orkansesongen. Det var orkan her sist gang for 3 måneder siden, og tidligere for 2, 7 og 13 år siden. Det må være rimelig ødeleggende å få en tankbåt i hagen når du driver hotell med strandlinje..

Grunnen til at vi ønsket å stanse her er at vi har fått anbefalt å ta en guidet tur på Indian River. Den lokale guiden Martin hentet Emblem, Amor Fati og oss i båtene kl 07.00 den 3. februar. Det er mest dyreliv og finest å dra så tidlig før alle andre har kommet seg ut av loppekassa. Dermed hadde vi elva helt for oss selv frem til vi møtte en annen båt på turen hjem. Det er ikke tillatt å bruke motor på elvene fordi det er nasjonalpark, noe som gjorde at det ble en stille og rolig start på dagen.

Martin er botaniker og fortalte om plante- og dyrelivet langs elvene og på øya under hele turen. Det var blodtrær (bloodtrees) som kan bli 400 år gamle langs hele elvebredden. De har ekstremt sterke røtter og er upåvirket av alle orkanene her. Det er en uendelig mengde ulike planter på øya. Vi så blant annet hibiscus, orkidéer, bambustrær, elefantører, banantrær, mangotrær og kokospalmer. Det er ikke overraskende at øya er frodig når banantrærne vokser 5 meter på 9 måneder og bambusen vokser 2,5 cm i døgnet. Det er også et svært rikt dyreliv her. Vi så Kolobri, og lærte at verdens minste fugl kan fly helt til Canada. Vi lærte at i gamle dager så brukte de tørkede bananblader som papir og den røde saften fra blodtrærne som blekk. Tarzan hadde likt seg godt blant alle lianene langs elven! Vi så en krabbe som het landkrabbe!

Midt inne i jungelen passerte vi en gammel jernbanebro som engelskmennene bygde for å frakte mahogni og teak da øya var engelsk.

I et blodtre hang en Boa Constrictor kveilet opp og sov. Martin mente den ikke var farlig fordi ingen mennesker noen gang har blitt drept av slanger på øya… På vei hjem så vi en iguan i et tre. Vi gikk en tur på land langt inne i jungelen hvor vi lærte mer om kokosnøtter og hvordan dominikanerne foretrekker naturmedisin fremfor apoteket (grapefrukt brukes bl a mot høyt blodtrykk). En plante bruker de til alt fra parfyme til krydder og te!

Etter turen rodde Martin oss i bedagelig tempo tilbake til sivilisasjonen hvor barna startet med norsktime og stilskriving om den dominikanske jungelturen.

Turen kostet 40 ec per pers + 13 ec i avgift til staten fordi det er nasjonalpark, men det var verdt hver krone. Denne turen kommer vi til å huske!

I morgen tidlig den 4. februar satser vi på å dra videre til Les Saintes (englene) ca 18 nm lengre nord. Øygruppen tilhører Guadeloupe hvor det fortsatt er streik, men vi satser på at det går greit likevel. Akkurat nå sitter jeg på en internettkafé etter 1 times leting i byen, mens de andre holdt på å forgå av sult og gikk til en restaurant rett borti gata.

Hanne: Jeg blir veldig glad hvis du tar med noen pakker tørrgjær og noen enkle engelske oppgavebøker til barna når dere kommer. Barna ønsker seg visst også det siste super mario DS spillet… Vi har forresten mistet mobilnummeret ditt. Det er fint om du sender meg en SMS på +4740856614 slik at vi kan kommunisere selv om vi ikke har internett.. Å ringe fra mobil her borte koster 18 NOK minuttet (har jeg hørt) og er ikke akkurat dagligdags nowadays, men internett er det kun noen veldig få steder.. Vi gleder oss til å se dere!