S/Y Rikaros

Vi våknet opp til en regntung morgen. Skipperen kjente seg litt tung i kroppen etter han kvelden før hadde sørget for at alle var kommet vel i båtene, etter bacalao festen. Skipperen har nå også notert seg dem, som har ”lakenskrekk”.  

Vi begynte morgen med skole for Elise og Daniel. Etter at vi var ferdig med Rikaros skolen var været blitt betraktelig lettere, det hadde det for så vidt blitt skipperen også. Fanteliv og vi rigget oss til for reise til Porto, som vi hadde avtalt dagen før. Det skulle være mellom halv og en hel time å ta bussen innover mot Porto

Porto er for oss en brukbar stor by, med en salig blanding av gammel og nytt. Her er det mye kontraster, offentlig kommunikasjon er hypermoderne og flott. Mens etter å ha travet gjennom gatene og sett på forskjellige bygg og smale veier, ble vi noe overrasket at vi så mange falleferdige og dårlig vedlikeholdte hus. Det stor forskjell på de som har råd og mulighet til å ta vare på sin eiendom.

Med fire voksne og fire barn kan det bli en liten interesse konflikt på hva de forskjellige syntes er interessant. Ta for eksempel, det er lunsj tid og vi voksne ser etter en koselig liten restaurant, mens barna ser etter ”fansy ” og originale spisesteder som Burger King, McDonals og Pizza Hut. Hva gjør en ikke for freden, så det ble lunsj på McDonals. Skipperen må innrømme at det smaker fortreffelig å kunne sette hele trynet ned i en hamburger.

Etter noen timer gikk vi langs elven og så portvin husene som lå langs vannet. Vi stoppet til slutt nede ved elven og satte oss ned for å få noe lett å spise og drikke. Et glass god portvin til de voksne smakte godt. Etter å sittet der og sett på livet rundt var det på tide å komme seg litt videre. Skipperen spurte barn hva de helst ville se, det kom det raskt fra Daniel, ” jeg vil helst se båten vår”.

Vi heiv oss inn på en gammel trikk som førte oss til endestasjonen og det stedet lignet slett ikke det stedet vi skulle reise tilbake fra. Vi har blitt reisevant og var bare litt rådvill der vi sto og prøvde å snakke med noen som ikke kunne snakke et ord engelsk. Mens vi sto og diskuterte kom en buss som så ut som den skulle gå i riktig retning. Vi hoppet inn og forklarte hvor vi skulle, sjåføren nikket og henviste plass. Den gikk nesten tilbake til vår marina.

Porto er en by som en kan bruke mye tid på, den har mye historie som kunne ha vært interessant å oppleve mer av. Men med vår setting må det bli slik det blir. Vi får oppleve og se steder som vi knapt har hørt om tidligere. Det er heller ikke et naturlig reisemål for oss å dra til heller. Inntrykkende  er mange og vi føler oss virkelig privilegert som skal oppleve alt dette i sammen,