29. November , et døgn med kryssing

Vi har seilt siste døgn ca. 113 nm og totalt ca. 922 nm. Døgnet var preget av mye vind og sjø og var overfartens tøffeste til nå. Dette var et valg vi selv hadde gjort, da vi kunne gått sørover og fått mindre vind men mer behageligere. Vi hadde blitt enig om å ta den raskeste ruten og det ville det koste.
Vi lå hele natten og gikk på babord halse mot NV til vi morgenen kl 09:00 valgte å gå på styrbord halse å gå mot SV. Dette fortsatte vi med til ettermiddagen til vi begynte å gå NV igjen. Kl. 18:00 satte vi igjen kursen mot SV og det var kursen vi ville holde til neste dag til vi fikk et nytt WP. Vi hadde en god fart gjennom mesteparten av døgnet. Reprasjonen i storseilet hadde holdt og bestått testen, det var vi godt fornøyd med.
Det var ingen store hendelser bortsett fra en av skipperens seil sko hadde havnet i sjøen og forsvunnet. Lyspunktet med dette var at skipperen ikke var i skoene på det tidspuktet. Barna syntes det var slitsomt mange og rotete bølger. Vi hadde valgt å gi dem sjøsyke tabeletter, da de måtte være under dekk hele natten med lukkete luker.
Da vi bestemte oss for denne turen og være med ARC hadde vi noen tanker og mål. Målet for turen er opplevelsen, ikke bare å komme fram til den “andre siden”. Vi har hatt delmål som vi hele tiden vi har gått etter. Det å være med ARC har vært og er en fin opplevelse. Vi har truffet mange flotte og positive mennesker, som vi håper at vi kan treffes igjen senere. Det har vært en god stemning blant alle båtene, spesielt har det vært veldig bra samhold mellom de norske båtene.
Skipperen er ingen regatta seiler, har aldri vært med i noen regatta. Skipperens første seiltur hadde han i en kano på Langen i Bamble en gang på 70 tallet. De navnene han kan huske fra den turen, var Erik, Svenn, Terje, Frank, Per og skipperen. Det var mulig at han har glemt noen, men det er ikke så viktig nå. Den neste var en Kragerø terne en 17 fots seiljolle en gang i 77. Der la skipperene sine drømmer om en gang å krysse de store hav. Her sitter vi på tur over og er med i en regatta. Vårt delmål var i utgangspunktet å være blandt de 100 beste båtene på overfarten, det kan se ut til at dette fortsatt er godt mulig. Skipperen må nok innrømme i sitt stille sinn han ønsker å få til noe mer en det. De blir i så fall en bonus, det er helt klart at alle norske båter hevder oss godt er nede på alle måter. Vi er tross alt vikinger som har gjort dette i århundrer, riktignok litt mer fredlig i dag.
Vi har nå blitt rutet av Mats i Frivind til å gå mot sør for hente passatvinden eller “Tradewind” som de ofte bruker her. Nå skal vi nyte dagene og seilingen mot vårt delmål og gleder oss hele tiden. Alt er vel ombord.
Prøver å sende noen bilder fra noen dager hendelser. Bilder fra storseilet og flyvefisk.

Atlanteren 078.JPG

Atlanteren 092.JPG

Atlanteren 087.JPG

4 kommentarer til “29. November , et døgn med kryssing”


  1. 1 Per Aage

    Hei alle sammen! Jammen er dere tøffe. Tar enhver utfordring på strak arm. Ennten det er maten eller seil eller hva det måtte være.
    Marit! du må være tolmodigheten selv, men med en sånn skipper går jo allt. Det er ikke en ting han ikke fikser. Dere ligger jo godt an, og får skipperen blod på tann så kommer dette til å bli en meget god plassering. Vi ønsker dere god tur videre.
    Ps. Kikke har sine STORE utfordringer her hjemme, som jeg tror hun foretrekker framfor deres, nemlig noen gamle liftgardiner som skal bli noe fint tror hun. kansje en duk eller kjole eller sokker. Hun er ikke helt sikker. ( kansje julepresang til meg) Stormfokk i rosa??

  2. 2 Terje

    Seilturen på Langen husker vi fortsatt. Medvindseilasen var grei, kryssen ikke fult så god. Turens slager var vel MELBA :-). Spennede å følge dere ute på det store havet. Hel og lykke på den videre ferden.

  3. 3 Kari-Anne

    Bjarne og skoene - hmm - Marit er kanskje glad for at det blir nye sko??
    Flott reparasjonejobb av seilet - godt jobba :)

  4. 4 Morten

    Hei på dere - topp at alt fungerer og at reparasjonen holder mål - som om vi noengang var i tvil om det ! Takker også for Platons filosofiske innlegg om hvorfor de seiler regatta, men ikke har ambisjon om plassering. Vi som har kjent Bjarne fra seilkanodagene, via diverse flytende saker og til dagens regatta-yacht kan bekrefte at han ikke tenner på muligheten til en god konkurranse. Vi slutter aldri og bli imponert over evnen til å sette dere ned og skrive så fyldige dagrapporter. Takk skal dere ha og ikke minst all honnør til Marit som er både lærer, “skipper”, gourmetkokk, mor og mental støtte. M

Skriv en kommentar