S/Y Coulant

Porto - Cascais (Lisboa).

Seilingen nedover Portugalkysten har vær en hyggelig og positiv erfaring.  Riktignok har jeg til tider vært plaget av tåken som kommer og går, men ikke verre enn at jeg med Radar og AIS-systemet har hatt rimelig god kontroll med i alle fall de større båtene.  Og vindsituasjonen har stort sett vært den samme hver dag:  Fra NNV 2-3 m/sek fra tidlig morgen til 14- 15 m/sek ved 15 tiden for deretter å dabbe av igjen videre utover kvelden og ettermiddagen.  Og når forholdene er så forutsigbare, er det også lettere å ta sine forholdsregler.

Dagsdistansene har variert etter hvilke marianer som ligger langs kysten.  Fra 35 n.m (Figueira da Foz - Nasare) til 69 n.m. Nazare - Cascais.  Som sagt har VÆRET vært rimelig forutsigbart og gjort seilingen lettere.  Vanskeligere  - og særdeles uforutsigbart - er imidlertid alle de hundrevis av fiskebruk som er satt ut og som krever konstant sveiping av kurslinjen for å kune endre kurs i tide.

En fordel med å seile kun med seg selv som mannskap, er at diskusjonene rundt ruteplan, veivalg, seilføring og disponering av tiden blir vesentlig enklere.  Diskusjonen går raskere og beslutningen møter ingen motstand.  En effektiv samarbeidsform!!  Og inn i havnene har det ikke vært noen problemer med manøvreringer eller fortøyninger da kommunikasjonen mellom skipper og mannskap har foregått i det stille.

Ruten siden sist har vært : Porto - Figueira da Foz- Nazare - Cascais.

Cascais er som en forstad til Lisboa å regne.  En meget vakker forstad med en moderne, effektiv (og dyr!) marina.  Den opprinnelige planen var imidlertid å gå inn til en av marinaene inne i byen.  Men det ble fort uaktuelt.  Her ute i Cascais er det 34 grader i skyggen midt på dagen og med en liten bris, mens det inne i Lisboa er ennå høyere temperaturer uten noen som helst lufting.  Her er det dessuten badestrand 200 m bortenfor marianaen og inne “byen” er det i alle de mest tenkelig smårestaurantene med gateservering som tenkes kan.  Det er farlig å utrope noen vinnere i kampen om den fineste havnen allerede nå, men at Cascais kommer med på nominert liste, er uten tvil.  Cascais ligger også gunstigere til ved at den ligger før elven Tejo starter slik at når vi skal seiler sørover er det bare å gå rett på kurs.  Hadde vi ligget inne i Lisboa, måtte vi regne med god tid bare for å komme ut til kysten igjen.

Toget fra Cascais til Lisboa tar dessuten bare 40 min og går hvert 15 minutt  hvis lysten skulle komme over skipperen til å reise inn til selve byen.  Den lysten har ikke kommet.

Observasjoner/kommentarer siden sist.

• Aleneseiling går veldig greit da værforholdene som sagt er forutsigbare.  Det er imidlertid krevende i opp til 10 timer i strekk å ha knallfokus på bøyene som markerer fiskebruk og som må unngås.  Hele tiden har vi Atlanterhavsdønninger (opp til 3 meter) og mange av bøyene er små og uten flagg og da har man ikke mange sekunder fra de blir oppdaget til kurs må endres.  Det er  visstnok også blitt stadig flere bøyer i den senere tid da gjenfinningen av dem er gjort problemfrie ved posisjonsregistrering via GPS.
• Tåken har jeg allerede sagt mye om.  Men at den kunne være “våtere enn regnvær”, hadde jeg ikke trodd.  Men det kan den.  Og den trenger inn over alt hvis man ikke stenger den ute.  Og at man her er vant til å seile mye i tåke, kan man se i marinaene langs kysten. Skal jeg gjette hvor mange seilbåter som har radar i Coulants hjemmehavn, Søly i Moss, vil jeg gjette 5-10 %.  Og når jeg teller etter hvor mange av de lokale seilbåtene som har radar her, er tallet 60-70%.  Den minste båten jeg har registrert med radar her, er en 21 fots seilbåt!
• Navigeringen nedover kysten er veldig enkel og grei.  Her er det ingen skjærgård.  Ingen øyer i det hele tatt.  Så lenge vi holder Portugal (Spania) på babord side og Atlanter’n på styrbord side går det greit.  Vi navigerer da oss også nedover på sjøkart i målestokk helt opp til 1:850.000 (dog mest vanlig:  fra 1:200.000 til 1:400.000). I Norge bruker vi kystkartserien i 1:50.000.  Men så bruker man detaljerte havnebøker når man skal inn til havn.  I tillegg har vi selvfølgelig kartplotterne som gir detaljerte, digitale kart med alle tenkelige opplysninger om alle havnene.
• Vi registrerer at jo lenger sydover vi kommer,  jo flere svenske og norske båter treffer vi.  Og de fleste norske skal, som Coulant, delta i Atlanterhavsregattaen (”ARC”) fra Kanariøyene til Karibien i slutten av november.  Men av utenlandske båter i havnene er klart at det er nederlenderne som dominerer (med engelskmenn på 2. plass).
• De aller fleste båtene vi treffer og som er på langtur er “mann og kone båter”.  Gjerne de som har tatt seg tidligpensjon og har god tid til å leve ut sine drømmer om langseiling.  Det er særlig en nederlandsk og to britiske båter som Coulant har møtt i mange havner nå og som vi er blitt gode venner med.
• Vi har nå møtt “den virkelige varmen” og med det også måtte forholde oss til at mange offentlige kontorer - og en del private - fortsatt prioriterer SIESTA midt på dagen.  Dette hadde jo vært greit om alle hadde hatt siesta på samme tid, i samme tidsrom, men det er så avgjort ikke tilfelle.  Så det er greiest å gjøre unna alle ærender enten på morgenen eller mellom kl 15 og 17.
• Interessant er det også at det ser ut til at også FISKENE tar siesta midt på dagen.  Nei, jeg tuller ikke.  I hver havn/marina er det tusenvis av fisk på en 20 cm størrelse som svømmer omkring.  Men midt på dagen  står de stille. Ingen har hittil kunnet gi meg en god forklaring på fenomenet.
• Fiske er en betydelig og viktig næring i Portugal.  Noe jeg til fulle fikk erfare da jeg overnattet i den lille, men særdeles aktive fiskerbyen Nazare.  Det var fiskemottak - med påfølgende øyeblikkelig fiskeauksjon - døgnet rundt.   Så hver gang en båt kom inn med en fangst (som følgelig skulle auksjoneres bort) gikk sirenen tre ganger på rad for å fortelle at auksjonen ville starte om noen minutter.  Hele døgnet gikk det slik.  Vi som lå i gjestehavnen 100 m fra fiskemottaket fikk følgelig ikke mye sammenhengende søvn den natten.
• Ved hver eneste havn her i Portugal må vi gjennom full innsjekking: skipspapirer, forsikring, pass etc. Immigrasjon og toll.  De er alltid hyggelige og vennlige, men det kunne vel ha vært tilstrekkelig med en innklaring i første havn og en utklarering i siste havn - slik som andre land praktiserer.
• Da vi sjekket inn i Marinaen i Cascais fikk vi en god portugisisk rødvin som velkomstgave.  Jeg har moret meg mye med å tenke over hvilke  voldsomme reaksjoner vi ville fått i Norge hvis vi begynte å dele ut VIN til utenlandske båter som kommer på besøk til oss.   Det er kanskje derfor det var så hyggelig å få den flasken (som vi sikkert har betalt for flere ganger gjennom havneleien likevel).

Med Kjelle om bord, fortsetter turen sydover Portugalkysten i morgen.  Vi har god tid og mange interessante steder å besøke.  Særlig på Algarve kysten.  Og med solide sommertemperaturer skal det bli godt å komme på havet igjen.

Med Portugal på babord og Atlanter’n til styrbord.

Cascais, 26. august 2010