S/Y Rikaros

vi ankom kl 17:00 Marinaen i Porto Santo den 8. oktober. Det siste døgnet ble det mange utfordringer som vi måtte takle som langturseiler. Det kan skje ting hjemme som er mere utfordrene og vanskeligere å takle en det som oppstår ute på havet. En blir ofte langt borte når slike ting skjer.

Aida beskrev litt av det som skjedde siste døgnet. Vi hadde beregnet ca. 3 dager på overfarten, men mye motvind betydde mye kryssing og dermed lenger tid. Skipperen var klar på at vi ikke kunne rekke inn i havnen som planlagt. Han var også klar over at vi ville mer og sterkere vind i løpet av natten og dagen derpå. Dette hadde vi fått melding fra Frivind skulle komme. Den første problemet var at vi ikke fikk sendt eller motta meldinger på grunn av svikt på satelitt telefonen. Vi fikk heller ikke ring ut med telefonen, så nå var vi utestengt fra omverden. Heldigvis oppfattet Frivind at noe ikke stemte og begynte å sende sms meldinger, som vi greide å ta i mot. Dette var til stor hjelp for oss, for vi viste da hva vi hadde i vente.

Vinden begynte å øke utover kvelden og skipperen skjønte at han ikke ville få mye søvn. Han ba Marit være med oppe i cockpiten, mens det var nødvendig og tryggest å la de andre bli under dekk.

Bølgende og vinden begynte å øke i løpet av natten, Vi hadde rullet genoa helt inn og vi seilte nå på revet storseil og kryssfokk. Vinden fikk tak i genoa som var rullet inn og slet og rev i den slik at en flik av genoa løsnet. Vi fikk nå en liten “ballong” som vinden rev og slet i. Det endte med at den rev en del ut av genoa som hengte som et stort flagg på forstaget. Det banket og risten noe forferdelig i båten. Den eneste muligheten vi hadde var å rulle den ut igjen for så å ta den inn igjen i håp om at vi greide å få inn slakken. Dette valgte skipperen med å vente til det var begynt å lysne. Han var usikker på hva som ville skje når hele genoan kom ut om vi greide å få kontroll på den igjen.

Vi hadde også en utfordring til og det var diesel. Selv med ekstra 70 liter var det nå usikker på om vi ville ha nok. Skipperen hadde spart en kanne på 20 liter som han ville bruke når vi nærmet oss land. Fire kannene var bundet på hver siden av rekken sikret til en 2″ x 5″blanke på 2 meter . En bølge slo inn i siden av båten og knekte den en blanket slik at kannene nå kun var sikret i tauet. Skipperen måtte ålte seg fram for sikre disse før de gikk tapt, mens sjøen glefset inn i båten.

Da det lysnet la vi båten bi og dro ut hele genoan, vi greide å få den inn igjen slik at vi sikret den best mulig. Vi tok den siste kannen med diesel og fylte på tanken. Vi luftet motoren og fikk start på den igjen, før vi stoppen den igjen. Vi hadde sett fyret på Porto santo kl. 5:00 på natten og da hadde vi ca. 22 nm før vi var i havn. Dette brukte vi neste 12 timer på før vi var i havn.

Rett før vi var i havn ringte Mads fra Frivind for å sikre seg at vi nærmet oss havnen. Han var tydelig urolig på han ikke hadde fått noen tilbakemelding på nesten 2 døgn. Han viste også et større lavtrykk var på vei inn på dette tidspunktet.

Vi la til i Porto Santo kl. 17:00 et døgn på overtid. Skipperet gratulerte alle som fullverdig langturseilere og for en flott innsats. Aida og Amalie hadde hatt en stor opplevelse og var veldig tilfredse med å kunne bruke begrepet som langturseiler. De var veldig aktive under hele seilasen med unntak av siste natt da ikke skipperen ikke ønsket for mange på dekk.

Marit og skipperen, som jobbet var et godt team, var nå trøtte og tilfredse med at vi endelig var i land.

Mens vi kjempet på sjøen for å nå til land ble det kjempet en annen kamp der hjemme. En telefon på dagen fortalte at min kjære far lå på sykhuset og det ikke så bra ut. Minnene går tilbake til en liten gutt, som går på bryggen på Ballstad. I hånden holder han trygt i pappas hånd. Gutten er 5 år og den mørke ateletiske mannen, som holder gutten i sin hånd har akkurat fylt 30 år. Han hoppet elegant ned på skøyta og løftet gutten ned på dekk, rusker han litt i håret mens han pratet med mannskapet ombord. Gutten så opp på faren og var stolt av sin pappa. Gutten på 5 år er skipperen og hans far for 45 år siden.

Skipperen sendte en siste melding og en hilsen til sin far i dag. Pappa fikk denne meldingen lest opp, han smilte og trakk pusten. I kveld kl. 20:50, la pappa på sin siste reise. Skipperen og hans mannskap takker for alle gode minner.