Mango

ÅÅhh, så misunnelige vi er på de båtene som har undervanns-kamera. Heldigvis har vi fått kopiere bilder fra Saga Tiba og Barolo, slik at vi kan dele våre uforglemmelige undervannsopplevelser med dere!

Vi stanset på Sandy Island og snorklet til land hele gjengen etter å ha dumpet ankeret på utsiden på vei nordover fra Grenada den 16. januar. På bildet helt til venstre er Lina og Elma halvveis til land. Våte og deilig slitne etter snorkleturen spiste vi lunch i båten på vei opp til Union Island for 3. gang(!) for å sjekke inn igjen i St Vincent og Grenadinene. Underveis fant vår snart utlærte båtelektriker Frode ut at DUOGENen ikke ladet(!!) Full krisealarm med andre ord, helt til han fant ut at det var en ledning som hadde hoppet av.. Så snart feilen var funnet tok det ikke lang tid før den var utbedret og Mastervolten viste adskillig bedre, men heller ikke nå optimal lading..

Fordelen med å gå tilbake samme veien som vi kom er selvsagt at vi nå vet hvor det er fint og kan stikke innom favorittstedene våre en gang til! Dagen etter dro vi på helgetur til Tobago Keys hvor skilpaddene tok imot oss med åpne luffer nok engang. Vi var på vår egen lille jollesafari på naboøya hvor vi så en sky Iguana på minst 1 meter, og vi var ute på revet og snorklet i krystallklart turkis vann ut mot havgapet.

Vi var rimelig spente på om hai-kameraten til Thomas ville invitere oss på kaffe og om det var rokker som ville hilse på med sine lange fryktinngydende haler.. Men det var ingen skumle fyrer å se denne gangen. Tvert imot var det en rekke morsomme smilefisker og prikkete og stripete fisker i alle regnbuens farger fra lilla og gule til blå og gjennomsiktige melkehvite.

Det var først etterpå vi skjønte at fisken smilte av våre solbrente fjes. For første gang på lenge var vi solbrente alle mann. Vi har nok blitt litt sløve til å smøre oss, og må innskjerpe morgenrutinene. Nå er det jo ikke så ofte vi er ute hele dagen heller da. Stort sett er biminitoppen oppe, og vi søker skygge når det er mulig.

De andre barnebåtene EmBlem, Barolo, Saga Tiba, Amor Fati og Rosea lå også på Tobago Keys, og de to førstnevnte så hai. Riktignok ”bare” en sovende og ufarlig nurse-shark, men likevel nok til å få det til å gå kaldt nedover ryggen, se bildet helt til venstre…

Lørdag kveld var det litt av et lurveleven på kanal 73 på VHFen da alle barna var invitert til Amor Fati på filmaften. Alle båtene lå på svai, og barna måtte som vanlig leveres og hentes i alle retninger med jolle.

Søndag ble det på nytt lurveleven da en leiebåt med russisk (!) mannskap feilberegnet svingen eller vinden eller begge deler og dundret inn i nyankomne Tempest med god fart. Resultatet ble ergerlig nok et par bøyde rekkestøtter. Kun flaks gjorde at det ikke ble skader på skroget. Etter et rømningsforsøk gjorde de heldigvis opp for seg!

Etter to deilige dager på Tobago Keys vendte vi nesen 4 nm vestover mot Mayreau. Strømforbruk, lading og ampere er daglige samtale-emner.. Frode snudde vifta i kjøleboksen og skiftet termostat i et forsøk på å få ned strømforbruket. Selv om DUOGEN (vind og slepegenerator) bidrar til strømforsyningen, så er vi hele tiden litt i manko og må spare som best vi kan. Fryseboksen er bare å glemme. Den forblir avslått.. i hvert fall til BALMAR-dynamoen begynner å funke som den skal…

Mandag ettermiddag fikk Elma hårklipp nr 2 på langturen (jada, jeg vurderer å ta svennebrev da vi kommer hjem..) før vi tok jolla til land og trasket den bratte bakken opp mot Dennis Hideaway for å spise middag med Barolo. Barna var ikke sene om å ta en dukkert i bassenget på restauranten. Det hadde ingen hast, for maten lot vente på seg.. Etter middag vandret vi hjemover et par kilometer til Salt Whistler Bay med lommelykter og fortalte spøkelseshistorier for barna om slanger som hopper ned fra trærne etter mørkets frembrudd.

Det blir mørkt kl 18.00 om kvelden og etter å ha badet og snorklet hver eneste dag stuper både store og små i seng før kl 22.00. Merkelig hvor trøtt man kan bli av å (nesten) bare gjøre hyggelige, lystbetonte ting!! Jeg tror ikke jeg har sovet så mye noen gang som her borte, i hvert fall ikke etter at jeg ble stor nok til å måtte jage meg selv i seng!! Vel, vel hverdager er det utvilsomt her også, bare annerledes hverdager; matlaging, båtvask, klesvask og ikke minst skole tar en stor del av dagen, men det ville vel ikke ha vært så spennende å lese hjemmesiden vår hvis jeg skulle utbrodere alle de vanlige tingene som dere gjør hjemme også?!?!

I dag 20. januar hadde vi en deilig seilas på 22 nm nordover til Bequia i 9-10 ms østlig vind. Med ett rev i storseilet unngikk vi med et nødskrik en regnbyge som passerte foran oss. Vi oppdaget et nytt fyr, som senere ble en ubåt, men som til slutt viste seg å være en slepebåt med et digert lass sand.. På havet kan man se spøkelser selv på høylys dag.. Lina gjorde seg ferdig med skolearbeidet underveis, mens Elma hadde igjen 1 time da vi kom frem som ble gjennomført før vi etter et velfortjent bad i stekende varme tok jolla inn til land for å sjekke ut av St Vincent og Grenadinene for siste gang(!) og finne et par nye bikinier til Lina og meg. Sol og saltvann spiser badetøy! I morgen fortsetter vi returen nordover til St Lucia og gleder oss til å utforske nye områder på Martinique om et par dager. Over ser dere forresten et utsnitt av den ruten vi fulgte over Atlanterhavet