Tempest

Litt over ei uke er unnagjort, og det har så langt vært en fantastisk tur. Må innrømme det kribla litt i magen ved avreise, med tanke på at en noe impulsiv beslutning hadde resultert i at jeg skal drive rundt i ukesvis gjennom Atlanteren sammen med 3 andre gærninger i denne lille baljen. Men det ble fort glemt ved synet av en delfinflokk som svermet rundt båten i strålende solskinn. Heller ikke mye som slår følelsen av å ligge på dekk en stjerneklar natt med tom horisont på alle kanter og nyte stillheten som kun blir brutt av brusingen fra bølgene som kjærtegner skroget der vi vugger sakte og rolig gjennom mørket. Ubeskrivelig vakkert.

En førstereisgutt gjør seg etter hvert en del større og mindre observasjoner om livet ombord på en seilbåt. Det er for eksempel umulig at eskimoene har flere ord for snø enn en seiler har for ulike taustumper. Et spedt forsøk på å bringe logikk og forståelse i galskapen ble effektivit abortert av en lettere indignert kaptein som høy grad av korrekthet i sjømannsuttrykkene. Man lærer stadig vekk noe nytt, f.eks. antydet en noe mer animert utgave av selvsamme kaptein fra fordekk med forseil i fanget at 180 graders kurs gjerne kunne ha noe med vindretning å gjøre, i tillegg til å være en kompasskurs. Har heldigvis unngått å sette sjøbein ennå, selv om det var nære på da jeg under en noe uvøren jakt på et glatt fordekk etter et barberhal (ikke spør…), oppdaget at torturlisten langs ripen ikke bare var plassert der for å hindre mannskapet i å sitte behagelig på rekka og drive dank. For de av dere som sverger til nutrilett og lignende for å regulere apetitten, kan jeg på det sterkeste anbefale tilbereding av corned beef i rom slør. Det skal jeg hilse å si er effektivt.

Ellers har man gjennom gjentatte eksponeringer fra vår fetter Arnts artige sans for practical jokes bygd opp en sunn skepsis mot tvilsomme påstander fra den kanten. Det siste ut var at bananer visstnok modnes raskere om de henger med plukken opp. Dette tar vi klok av skade for verken god fisk eller dårlig fugl, så nå har vi satt i gang et vitenskaplig eksperiment for å undersøke sannhetsgehalten i denne myten. For øyeblikket henger det derfor bananer både opp og ned rundtomkring i båten, og selvfølgelig har vi en kontrollgruppe som ligger bortover med smilet både opp og ned. Vi håper at resultatet kan nyttiggjøres av andre langtursfarere, som endelig kan slutte å bekymre seg over lagringsvinkelen til bananene sine, og heller kan benytte tiden til mer fornuftige ting som å komme opp med stadig nye kreative og uforståelige navn på sine diverse taustumper og taljer. Ellers håper vi Arnt må spise i seg bananen, men har følelsen av at han får siste latter uansett… Vi tar gjerne imot andre oppdrag for sanity check om det er flere som tror det har blitt rundlurt fra den kanten.

Dagens tidtrøytefakta:
Etter nitidig oppmåling og beregning har vi kommet fram til at Tempest har 437,2 meter tauverk til sammen ombord. Nå ser vi med forventning fram til at Tord blir ferdig med oppmålinga av toalettpapir og får i gang rasjoneringen igjen, slik at vi kan gå over på fast føde igjen.

Fetter Førstereis